Dagbladet er en av mest labre nyhetsblekkene jeg vet om, men det er ikke til å komme bort fra at Dagbladet i ny og ne lar sine journalister få frie tøyler som igjen resulterer i interessante artikler litt utenom det vanlige. Som denne: Lise(18år) tenner på å torturere slaver.

Norge er et forholdsvis gammalmodig land når det kommer til seksualitet og til tross for at vi er langt mer sexuelt frigjorte i dag enn hva vi var for bare 10 år siden er det en lang vei å gå. I denne artikkelen får vi stifte bekjentskap med flere personer som har BDSM som en livsstil og det er vel ikke til å legge skjul på at denne formen for sexuell lek kan få mange konservative eldre til å sette både kaffe og gebiss i hersen. Hva sies om å få sexuell tenning av å få et kne kjørt opp i nøttene? Eller hva med å bli låst inne i hundebur frem til den dominante finner det for godt å slippe deg ut?

Hva tycker så folket?

Han Hans og han Frans satt der med karsken i hånda og snuspåsan godt gjemt under leppa.
Spriten den fløyt og damene de danset. Ja han Hans og Frans var selv dyktige dansere skal du vite, men så var’e denna siste drinken da. Den tok helt knekken på balansen. Men hva gjorde nå det. Det var jo samlingskveld i bygda på den lokale pubben.
De to var damenes jens de, de satt aldri alene de to nei. Gutta boys. Gutta på skauen. Musikken den dundra mellom veggene. Det var laurdagsdans. Og hu Magda var bare så fin. De to gjorde alt for å kurtisere hun og han Hans ja, han fikk hun. Det ble jaggu meg ett giftemål etterhvert også.

Hans kviknet til.

Ingen musikk.

Ingen damer.

Ingen karsk eller snus.

Det var dødt. Han stablet seg på beina. Opp fra sofastolen. Han tuslet bort til vinduet. Mørkt ute. Varme i peisen. På veggene hang bilder av Magda som gikk bort noen år tidligere. Ved siden av hang bilder av ungene som hadde forlatt han når Magda gikk bort. Det var tjue år sida det nå. Alt han hadde var minnene. Minnene av familien, minnene av Frans. Det var flere dager siden han hadde sett folk nå. Hjemmepleieren måtte ha glemt han.

Han tuslet bort til senga. I nattbordsskuffen lå noe av det kjæreste han hadde. Ett bilde tatt en kveld på dansens hus, den lokale pubben, av han og Frans. Det var tider. Det var da det var morro å leve. De to hadde ikke hatt kontakt siden han ble sammen med magda. Han kunne ikke huske akkurat hvorfor de ble uvenner over dette. Frans. Måneden før hadde Hans fått budskapet. Frans hadde sovnet inn av naturlige årsaker. I hånden hans hadde barna hans funnet et bilde av de to gladguttene. To bestekompiser som drev bortifra hverandre av årsaker han hadde glemt.

Bildet bringte tilbake minner. Det var ikke flere dager siden han hadde sett folk. Kvelden før hadde disse to barna fra bildet, vel, barn og barn, godt voksne var de. To gutter, de lignet sin far på en prikk kommet på besøk. Kvelden var en hyggelig kveld. De hadde med kake og kaffe. Men det var ikke bare det. Hva mer hadde de med. Om han bare kunne huske. Bildet. Det var noe med bildet. Det sto noe bakpå. Men, han hadde jo fått bildet. Nattbordsskuffen. Bak hans eget.

“Unnskyld Hans”

Bare han kunne huske hva som skjedde.

De to guttene kunne fortelle om en far som levde et halvt liv uten bestekompisen. Men det var også mye mimring. Han Hans husket han hadde fortalt de to om hvordan han og Frans festet og hadde det morro sammen i ungdommen. Han hadde fortalt alt han husket. For fortida, ja den husket han mye av. Det hadde vært en koslig kveld med de to guttene. Det ga han litt mer ro i sjelen.

Tomt.

Flammen hadde så vidt begynt å dø ut. Koppen med kaffe fra igår var tom. Han så ned på telefonen. Ingen melding. Ved siden av lå en bruksanvisning for å lese meldinger. Han skjønte ikke helt hva det gikk ut på, men han husket at sønnen hans hadde sagt at denne greia måtte stå med laderen i døgnet rundt. For det var der han ville få beskjeder fra ungene sine. Og da måtte han gjøre som det sto på den lappen. Han kunne ikke se hva som sto men det betydde ikke noe. Det var her ungene ville ta kontakt. Daglig sjekket han. Men det var flere år siden han fikk denne saken. Ingen melding. De måtte ha et hektisk liv. Han kunne jo ikke forvente at de ville være hos han hele tiden.

Frans.

Flammen var slukket nå.

Koppen var tom.

Endelig kunne han dra dynen over seg.

Et siste blikk bort på bildet.

“Unnskyld Hans”.

Han slo av lyset. Det var tungt å puste nå.

“Unnskyld Hans”,

Hans smilte. Nå var tiden inne. Nå skulle han møte sin beste venn igjen.

Musikken dundret rundt han. Damene de danset og spriten den fløyt. Med karsken i hånda og snusen under leppen sitter to gladgutter i en krok og skåler. Nå skal de danse. Den siste drinken var ikke så sterk, de er unge igjen. Hans byr opp Magda. Frans byr opp ei anna.
For det er laurdagskveld på dansens hus og to gode venner fester nok en gang sammen etter mange års avbrekk.

Det sies at sommeren er høytid for agurknyheter og våre kjære venner i Vg har åpenbart trodd de har servet en skikkelig en nå. “Nå er den her! Sexdukken for hunder“. Artikkelen tar for seg hvordan skaperen av ei sexdukke for hunder forklarer at hunden hans var sekseult frustrert og i et desperat forsøk på hjelpe sin lille bikkjevov konstruerte han da denne sexdukken som kommer en tube glidekrem. Om mannen faktisk har tenkt over alle sider ved dette prosjektet vites ei, men jeg har mine seriøse tvil.

For til tross for denne jukkedukka kanskje kan avlaste våre kjære bein, bamser, gardiner og alt annet ei bikkje gjerne vil sperme ned så er det fortsatt et sexleketøy – for hunder! Jeg vet ikke hvor smart du ville ha følt deg om du sto i kassa på komdomeriet med ei sex-bikkje-dukke og det står den deilige kvinnen/mannen i kassa, mens du med tafatte forsøk prøver å overbevise vedkommende om at det er til den hyperkåte bikkjevoven din. Jeg vet ikke med deg, men for meg blir det bare helt feil.

Det er også visse praktiske problemer med denne dukka. Det at den er laget for å smøres inn med glidekrem er hyggelig, man vil jo ikke at lille doggy skal bli sår på kølla heller. Men når doggy står der og jukker til den store gullmedaljen skjer det også en annen vesentlig ting; det blir vått! Det blir MEGET vått! Etter mange år som hundeeier selv ble jeg aldri helt vant til det å tørke opp ett krapylet. Nå må vi faktisk tømme ei dukke for bikkjesperm??
Og så var det denne likestillinga. Som dere ser av bildet i VG sin artikkel har denne dukka åpning i røven. Enten har skaperen ei transseksuell bikkje, eller så har han driti en lang marsj i de firbeinte tispene der ute. Kanskje den dukken kommer som “Sexdoll for dogs. V2. Now with a plastic dick”?

Men forskjellsbehandling, tømming av sperm og flaue situasjoner i sjappa til side. I dagens samfunn er det en kjent sak at mange tenner på dyreporno, og mange utsetter også dyrene for disse horrible overgripene (personlig mener jeg vi skulle ha brukt en sløv plastikkniv og skjært av balla på mannfolka som gjør dette). Hva om vår kjære regjering som er så flinke til å sende penger ut av landet heller investerer noen millioner i disse dukkene og sender de rundt til dyremisbrukere? Det blir sikkert ikke den samme følelsen for disse idiotiske svina, men da har de i alle fall noe som ligner og ingen lider noen skade.

En interessant oppfinnelse med flere bruksområder men også med flere mangler. Om den slår igjennom eller ikke får man vel bare se an, men se for deg at du går tur med lille vov voven og han får benner’n mens dere går tur, skal du da ha med deg denne sexdukka i en sekk? Da hadde vel Navarsete klikka i vater og ropt høyt ut om trafikksikkerhet (et tema hun umulig kan ha forstått åkke som hvordan man vrir og vender på det!!)