Jeg skal innrømme at jeg aldri var en særlig stor fan av God of War spillene. Ikke fordi at spillene var dårlig laget, men heller fordi at historien aldri klarte å holde meg engasjert i lengre perioder. Spillenes historie virket også for lange enn hva de hadde godt av. Fortellingene er egentlig uhyre enkle, og når spillet er mellom ti og femten timer langt så fikk jeg inntrykket av at historien var kunstig forlenget for å rettferdiggjøre utviklernes lyst på å lage flotte spillsekvenser. Jeg fant også det å spille spillet kjedelig å lengden da det ikke var mye variasjon å skryte av. Klarte God of War 3 å endre på denne oppfatningen?Har du spilt de forrige spillene så har du nok allerede skjønt at plotet til God of War 3 er akkurat det samme som det forrige spillet: nemlig å drepe Zevs. Og siden spillet begynner på en så antiklimatisk måte hvor du nok en gang må begi deg ut på en ferd opp fjellet så føles det tredje spillets historie svært så kunstig konstruert da det logisk nok burde ha endt i løpet av spillets første halvtime. Men det ville ikke ha vært noe gøy, så en masser av små historier åpenbarer seg med mindre viktighet enn før, og en patetisk historie med en liten pike som skal minne Kratos om sin avdøde datter for at han skal kunne forløse seg selv fra 
sin forferdelige fortid. Men til gjengjeld så virker ikke God of War 3 på langt nær så ufokusert som de andre spillene var hvor du hoppet rundt fra mer og mer utroverdige scenarioer som hadde lite å si for plotet.
Det mest skuffende med God of War 3s historie er at den alltid var blitt fremstilt som avslutningen på Kratos sin historie. Dette skulle være spillet som endte Kratos sin ferd og ville gi han en verdig avslutning. Men når slutten etter hvert nærmer seg så er den rotete gjennomført med alt for mange vrier at man mister all interesse for å se hvordan det ender. Og verst av alt er at spillet avsluttes på en slik måte at det med enkelhet kan lages en oppfølger som kan ha Kratos som hovedrolle. Ikke bare er dette en uhyre enkel måte å ikke avslutte serien på, men det er også ikke tilfredsstillende for spillerne som kun vil se Kratos endelig få den freden han alltid har ønsket seg.
Som oppfølgeren til en av de mer populære spillseriene som Sony har hatt er det vanskelig å være nyskapende. Man skal jo tross alt prøve å tilfredsstille fansen av spillet samtidig som man prøver å fange et nytt publikum. Når fanbasen til spillet består av flere millioner personer, så var det nok viktig for Santa Monica Studios og Sony å tilfredsstille fansen av spillet. Dermed så bør du ikke forvente mye nyvinning fra God of War 3 om du enda ikke har spilt det. Spillsystemet er det samme som det alltid har vært. Du har kontroll over Kratos mens han løper rundt i tunikaen sin og dreper mytologiske vesener på de mest groteske måter. Det er blitt gjort lite med kontrollen siden sist. Den er like presis som den alltid har vært og trengte heller ikke en oppgradering.
Et av spillets nye triks er at Kratos denne gangen kan feste seg til en fiende for så å enten trekke seg til fienden i høy fart, eller at Kratos drar fienden til seg. Det høres ikke ut som om dette er en stor del av spillet, men det gir deg muligheten til å holde komboene dine 
gående enklere ved at du hele tiden kan holde deg nært de actionfylte situasjonene til en hver tid. Noe som er enda mer nytt er at du kan bruke sekundær våpen som Apollos Bue eller Helios’ Hode. Med disse nye sekundær våpnene så følger det også en ny måler i tillegg til helse- og magimåler som viser hvor mye du kan bruke det gitte våpenet. Det som skiller sekundær våpnene fra primær våpnene og magien din er at de lades opp av seg selv når de ikke er i bruk. Så du vil aldri måtte lete etter kister som inneholder de rette kulene for å lade opp sekundær våpenet.
Nytenkingen fortsetter ved at du nå velger forskjellige magiske krefter uavhengig av våpenet du bruker. Nå er det slik at hvert våpen har sin egen magiske ferdighet så du trenger ikke lenger å tenke på at våpenet ikke komplimenterer magien som er valgt. Det er en effektiv måte å gjøre det enklere for spilleren å holde styr på alle ferdighetene Kratos har til rådighet. Ellers er spillet veldig likt de forrige spillene. Du banker dine fiender med en dine mektige våpen. Rage of Sparta tar i dette spillet over for det som tidligere var Rage of the Titans og fungerer på samme måte som tidligere. De gjenstandene som du hadde i slutten av God of War 2 følger med deg til dette spillet, så du vil fortsatt kunne gli over lengre avgrunner med Icarus’ vinger, og du vil også kunne holde pusten din for evig under vann.
Alle disse små endringene fra forrige spill fremstilles for meg som frykt for å fremmedgjøre fansen av de forrige spillene. All denne frykten for å være nytenkende virker 
for meg litt lammende for spillet. Med unntak av de grafiske forskjellene er det nesten ingen forskjell i måten man spiller spillet på. Du løper fortsatt rundt i samme tempo med de samme våpnene og dreper folk. Dette er et enkelt konsept som funker godt om man ikke er interessert i så mye annet enn bra gjennomført hack’n slash action. Alt sammen vil føles veldig kjent for de som har spilt de forrige spillene og det kan nok betegnes som en positiv egenskap, men for meg er det ikke nok nye ting å gjøre til at jeg holder meg interessert i spillet. Uansett hvor mange fiender spillet klarer å vise i sanntid på skjermen, så blir det aldri gøyere å drepe disse da du har gjort det på samme måte i de forrige spillene.
Et vedvarende problem med God of War spillene har vært at det er lite variasjon. Utviklerne har prøvd å krydre spillopplevelsen ved at man må løse noen gåter i spillet, men det er ikke lenger så utfordrende som det en gang var. Man er alltid klar over hva som skal til for at man skal komme videre, og utfordringen i å løse gåtene er heller ikke noe stort å rope hurra for. Det er også færre gåter enn før, så spillet mister mye av det som gav det variasjon tidligere. Når man så har en rekke våpen som man nesten ikke har bruk for, med unntak av Nemean Cestus hanskene som man til tider trenger for å bryte ned Onyx steiner, så har man et spill som sårt trenger mer forandring. Det er aldri noen motiverende faktor til å bruke de andre våpnene utenom dens magiske krefter som man til tider kan ha bruk for. Men dette overskygges av standard våpenet ditt, Blades of Exile, alltid vil være det våpenet som er blitt mest oppgradert og dermed er det våpenet som gjør mest skade samt at du er så vant til å bruke det at det er aldri verdt å lære seg å bruke de andre våpnene uansett hvor god det kan være.
Noe av det beste med God of War spillene har alltid vært grafikken. Til og med mot slutten av Playstation 2s gullalder så klarte God of War spillene å imponere med grensesprengende grafikk og Playstation 3 spillet er intet unntak. Det kan diskuteres at God of War 3 presenterer noen av de beste grafiske opplevelsene som er å finne på dagens spillkonsoller. Så godt som alle teksturene er høyoppløst og vakre å se på. Du får riktignok aldri kontrollert kameraet slik at teksturene kan studeres på nært hold, men oppløsningen holder seg godt når en tenker på de enorme landskapene du får legge dine øyne på.
Riktignok så er God of War et ekstremt lineært spill, men til tross for at man i prinsippet kun følger en ganske så ”snever” sti, så er det et enormt bilde du vandrer i. På mange tidspunkt vil du finne at Kratos bare er en prosentdel av det som ellers er et enormt bilde. Ta spillets åpningsscene hvor Kratos kjemper mot en av Poseidons skapninger mens Kratos må kjempe fra titanen Gaia. Mens du klatrer på Gaia vil hun flytte på seg og dermed påvirker dette omgivelsene og hva du får betrakte. Og mens dette skjer så kan du se andre titaner som klatrer opp fjellet mens du hele tiden har kontroll over Kratos. Det er imponerende å se på og gir en enorm følelse av hvor stor verdenen er.
Nå er det ikke alle lokasjonene som er like spektakulære, men også de mindre stedene er like imponerende. Og det er ikke bare de grafiske effektene som er forbløffende, men også selve omgivelsene. All arkitekturen er nydelig detaljert med masse små detaljer. Og bare designen på omgivelsene er også kreativt laget og dekorert med mange forskjellige ornamenter. Karakterene er også svært så nydelig detaljerte. Kratos sin modell er så detaljert at du kan tydelig se alle konturene i huden hans, og alle hans arr er på grufullt vis realisert.
Noe som ytterligere får deg til å leve deg inn i verdenen til God of War 3 er en ganske så forstyrrende detalj. 
Santa Monica Studios har latt seg inspirere av hvordan man faktisk tar skade av skarpe gjenstander og når man får store åpne sår. Så du vil ved flere anledninger oppleve å se Kratos bli dekket av sine fienders blod. Dette kan komme av at du dreper store mengder med folk, eller at du kanskje river en person i to mens du har han løftet over hodet.
Og dette er nok God of Wars beste egenskap. For man spiller ikke God of War fordi at det er en så dyp og intim historie. Derimot er det for den grove volden som spillet kan skilte med. Der hvor andre spill kun viser blodsprut eller lignende, så har God of War ingen hemninger og er ikke redd for å vise Kratos når han prøver å dra ut øyet på en kyklop mens blodspruten står og etter hvert dekker Kratos i blodet. Og en slik volds orgie er vedvarende fra spillets start til dets slutt og skuffer heldigvis ikke.
God of War 3 har lenge vært noen av de mest ettertraktede spillene som har kommet ut på Playstation 3. Det ble lovet mye under spillets utvikling, men ikke alle disse planene ble fullstendig realisert. Men selv om disse løftene ikke ble oppfylt så er God of War 3 et meget underholdende spill som er mer grandiost enn Grandiosaen selv. Spillet sliter fortsatt med å fortelle en historie som føles organisk og god konstruert. Derimot så virker den kunstig forlenget og klarer ikke å holde koken oppe hele tiden. Om du ikke er ute etter en skikkelig god historie, men kun enkel og lett underholdning så er nok God of War 3 noe av det beste du kan finne.
Utvikler: Santa Monica Studios
Spillmodus(er): Singleplayer
Sjanger: Action, Hack’n slash
Anmeldt av: Odd-Arild Kristensen
Kommentarer