The Green Berets – Amerikansk krigs-propaganda skrevet i svart/hvitt på en rull med dasspapir

Innledning

Amerika har i alle år vært en gigant å regne med på de fleste områder om man ser bort fra langrenn og andre nordiske særegenheter, og innenfor en epoke i filmens historie var det ingen større enn nettopp John Wayne. Med et utall western-filmer på samvittigheten opparbeidet mannen seg et rykte som filmens tøffeste mann og med The Green Berets tar han oss med midt inn i kampens hete mot Vietcong under Vietnamkrigen. Spørsmålet er bare om det er verdt turen…

Hva handler den om?
For USA har Vietnamkrigen blitt prestisjeprosjektet som splitter landet i to; etter en mislykket innsats med store tap sett med amerikanske øyne vokser folkets skepsis i takt med antallet falne. For Oberst Mike Kirby som er på vei inn i en kontorjobb er imidlertid lysten på mer krigserfaring for stor og sammen med en skvadron kjent som The Green Berets og en krigsmotstander av en journalist plasserer Kirby seg midt i krigens hete med Vietcong på alle kanter. Det som i utgangspunktet skulle bli en tur i krigen som normalt utvikler seg til å bli et sant mareritt når det viser seg at Vietcong ikke bare har plassert infiltratører bandt Kirby’s egne menn men også har langt mer kontroll på krigen enn hva Kirby og resten av Amerika tror.

Skrotorama sier:

Med Vietnamkrigen som bakgrunnsteppe, hardhausen John Wayne i hovedrollen og bak kameraet som regissør og et enormt budsjett etter den tidens målestokk kunne The Green Berets fort ha blitt en uforglemmelig krigsfilm – og det blir den også selv om det er av helt andre årsaker enn hva Mr Wayne og gjengen først trodde.

Det første som slår en med denne lidelsen av en film er den gjennomgående mangelen på farger og nyanser i historien; her er alt svart eller hvitt, amerikanerne er noen reale helgener og VC består utelukkende noen motbydelige og sadistiske svin av noen voldtekstmenn som mer enn gjerne flår både kvinner, barn og menn – og hva gjør man med slike mennesker? Jo man skyter de ned mens man veiver verbalt med det amerikanske flagget. Wayne’s politiske intensjoner bak filmen legger seg som et propaganda-slør over det hele og makter i mot alle forventninger å skape en følelse av avsky ovenfor de amerikanske soldatene fremfor de vietnamesiske.

Menneskelige relasjoner og motstanderens drivkraft er noe som levnes fint lite oppmerksomhet i denne særdeles ensformige og lineære actionfilmen satt til krigens dager. Wayne viser seg her som fortidens svar på 90-tallets muskelbunter; dialog og skuespill ofres lite elegant til fordel for actionscener som imponerer fint lite selv om antallet statister er aldri så stort.

Lyd.

Au! All ære til utgiver som har maktet å restaurere dette lydsporet men når kildematerialet er et mono-lydspor er det begrenset hvor mye moro man kan lage ut av det og surroundbiten er dermed et såkalt ikke-tema; her ligger alt i front og gjerne i senter. Selv om man i de fleste scenene kan nikke tilfreds til lydsporets skarphet under filmens dialog kan like ofte holde seg for ørene i actionscenene for her kan det bli altfor skarpt og når det virkelig smeller til høres det mer ut som et sprengt Cervin Vega element enn ett Dolby TrueHD lydspor anno 2010.

Bilde.

Selv om dette bildet aldri vil vinne noen priser eller bli husket for noe spesielt er det umulig å ikke gi det cred for skarpheten og fraværet av støy når man ser på gammelt kildematerialet faktisk er. Når det er sagt så finner man ei her noe mer dybde enn i filmens handling og det hele fremstår som ganske anonymt og kjedelig.

Når en av filmhistoriens barskeste menn tar for seg Vietnamkrigen er det lov å forvente både det ene og det andre men fremfor å servere oss dette har John Wayne kokt ihop en propagandasuppe hvis eneste mål var – og er – å skape en unison forståelse for amerikaners mål i denne krigen. Dessverre er det vanskelig å føle med amerikaneren når Vietnameserne blir fremstilt som barbariske og amerikanerne som helgener mens filmens rollefigurer er 100% endimensjonale. The Green Berets er krigsfilmen som egentlig ikke trengte å bli lagd – og som i alle fall ikke trenger å bli sett om man ikke er en stor fan av Mr Wayne for selv på BD så er det fint lite som gjør den verdt tiden den bruker på å få frem sitt nærmest ikke-eksisterende poeng.

Filminformasjon
Tittel: The Green Berets
Produksjonsår: 1968.
Skuespillere
: John Wayne, David Janssen, Jim Hutton, Aldo Ray, Raymond St. Jacques, Bruce Cabot, Jack Soo, George Takei, Patrick Wayne, Irene Tsu
Regi
: Ray Kellogg, John Wayne
Manus
: James Lee Barrett
Sjanger
: Action, Krig
Anmeldt av: Rune Fredstad

Hva syntes DU om denne artikkelen?
Briljant (0) Interessant (0) Grei nok (0) Uinterressant (0) Bare Skrot (0)
This entry was posted in Action, Filmomtale and tagged , , , , , , , . Bookmark the permalink.

3 Responses to The Green Berets – Amerikansk krigs-propaganda skrevet i svart/hvitt på en rull med dasspapir

  1. SatansSendebud says:

    Digger denne filmen. Elsker alt som heter propeganda og svart-hvitt syn på verden. Er det et sted jeg passer inn så er det i denne verden Razz

    Jeg er såklart enig med deg at denne filmen som film er nothing but crap Razz Men jeg syntes dens patriotiske og ikke minst herlige enkle nyanser av de politiske sidene er fantastiske. Akkurat som verden er det gode tankeganger og rene onde tankeganger, og akkurat som i alle kriger som er kjempet så er det en god side og en ond side.

    Det viktigste med denne filmen er noe den på ingen måte er ment for å gjøre. Se på denne filmen, så se på histriebøkene våre, så se filmen, så igjen se på historiebøkene. Ser vi hvordan feks de allierte i ww2 er John Wayne og tyskerne er blitt vc? Denne filmen er den perfekte indikator på hvordan seierherrene skriver bøkene, hvordan vi alle vet om grufulle navn som aldri vil bli glemt på tysk side, men ikke en av oss kan nevne en alliert soldat som gjorde noe slemt Wink

  2. Skrotnisse says:

    Problemet for min del var at dens unyanserte fremstilling av denne krigen ble så platt og dørgande ensformig at det hele ble like kjedelig som å sitte i kjerka og høre presten snakke om skjebnen når man dagen før har mottatt en strømregning skrevet av Satan selv.

    Om Wayne og gutta ville lage en patriotisk film så skal de selvfølgelig få lov til de, men da burde ha innsett at de enten måtte lage actionscener som gjorde ett inntrykk eller gi karakterene litt dybde.

    Og skulle de først kjøre “en snill og en ond” tankegang så burde de virkelig ha gitt oss et lit dypere innblikk i VC sine herjinger. Men i stedet ble det reint verbalt og filmens eneste forsøk på å vise at ikke alle Vietnamesere var noen psykotisk beist er stammehøvdingen som får tre eller fire setninger..

    Nei, etter å ha sett denne filmen og skrevet om den tror jeg jaggu meg jeg skal rense støvesugerposen ved hjelp av en pinsett og spisespinner Grin

  3. Tjator says:

    Ha, ha, haa……. Smile Smile
    Nå jeg først så denne var det på en sliten VHS på en like sliten TV, i et nedslitt kantine anlegg for kyst forsvaret. Og med de udødelig ordene fra fenriken om at: “se og lær”.. kune man bevitne dette postulatet fra en forlengst forgotten tid. Gamlingene, ja her snakker vi vel om godt over 50 årene soldater skulle altså fremstå som det ypperste av amerikansk hærmark. Med et ekstremt stort og skjevt smil må man hoderystende tenke at hva tenkte da selveste John Wayne. Han skulle holdt seg til Western…

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

*

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>

Last Opp Bilder

Klikk på "Bla igjennom", velg det bildet du vil laste opp, kopier [img]xxx[/img] adressen under bildet og lim den inn i kommentaren din