Det er sommer, det er sol og det er høytid for lettbeinte underholdningsfilmer som ikke nødvendigvis trenger å sette sine spor og vi er slettes ikke i manko på dette for er det noe som har vært virkelig hot denne sommeren så har det vært overnaturlige vesener og magi. Twilight oppfylte mang en ungjentes store våte drøm mens Percy Jackson slo et slag for magien og ble gjella så det sang etter. Men hva om man tar en produsent kjent for å være stormannsgal og lar han jobbe med et script uten hemninger og lar anerkjente skuespillere så vel som ferske stjerneskudd få slå seg løse?
Det å lage den perfekte sommerfilmen er ingen enkel affære for det innebærer tross alt at 
publikumet skal sette sine bein inne i et kinolokale når det er 25 varme ut og faktisk bli underholdt selv om varmen sender deres små grå ut på en lite fortjent ferie. The Sorcerer’s Apprentice ført i pennen av Lawrence Konner og Mark Rosenthal gjør et iherdig forsøk her for ingen skal anklage de to for å servere oss en komplisert historie som krever mye av de ferierende små grå. For å være ærlig er historien noe så inni gamperævva enkel og nærmest idiotforklart; unggutten som sliter med å få tak i drømmedama, en mulighet for å få hun, skremmende fiender som vil ødelegge vår verden og selvfølgelig mystiske hjelpere. Du vet allerede iløpet av fem minutter hva som kommer til å skje til slutt og det skal vel mye til for at noen overhodet makter å fordype seg i denne ytterst lineære historien.
Her kunne man lett ha dratt paralleller til en lang rekke andre filmer hvis historie er rein dumskap, men i The Sorcerer’s Apprentice skjer det noe nesten ubegripelig allerede etter de innledende fem minuttene; man skjønner at dette er forutsigbart og like grunt som et 
eggeglass fylt med vann, men allikevel er det splitter pine umulig å holde latteren inne og gliset på plass!
Regissør John Turtletaub er en mann med stor selvinnsikt for har han ikke en dyp historie vet han akkurat hvordan han skal underholde folk. I The Sorcerer’s Apprentice pøses det på med lekre effekt-scener i et heseblesende tempo og det kunne fort ha blitt for mye, men ved å introdusere denne fantastiske humoren som filmen syder over av oppnår den akkurat hva den prøver på; man gliser seg halvt ihjæl til tider og det mye takket være et skuespillerensemble som stråler om kapp med hverandre.
Nicolas Cage (Adaptation, Bangkok Dangerous) har i de senere år blitt en kritikerslaktet skygge av seg selv og dette er ikke filmen som sender han rett til topps igjen, men det ER filmen som viser en godt voksen fyr som slipper løs barnet i seg selv og storkoser seg. Å se Cage som en loslitt trollmann i eldgamle klær slå seg løs i dagens moderne samfunn og slenge med leppa ovenfor en Alfred Molina (Prince of Persia) i storform er forbasket artig når man i tillegg kan nyte stjerneskuddet Jay Baruchel (She’s Out Of My League) hvis evne til å spille nerdete ironiker sitter som et skudd ut av tryllestaven. Dette trekløveret i kompani med en surrealistisk femidott av en trollmann makter å skape krutegod humor ut av selv de dølleste situasjonene og det er nesten tydelig at de har innsett at manuset egentlig suger eselballe og hamsterhale slik at de faktisk har kunnet slippe seg løs og hatt det moro.
The Sorcerer’s Apprentice vil aldri bli noen kritikerfavoritt, til det er den for enkel, grunn og toskete. Plottet er nesten idiotisk og fullstendig forutsigbart. Du får ingen intellektuell gevinst ved å se denne filmen. Men det du får er nesten to timer med fantastisk komedie og flotte effekter, alt servert at et knippe skuespillere som har innsett at vi trenger å bli underholdt uten å forstyrre intelligensen våres. Her serveres ironi, sarkasme og magi på løpende bånd og det levnes få pauser til å la kjakan slappe av, men what the hell, øra stopper uansett gliset og dette kan nytes til det fulle!
Tittel: The Sorcerer’s Apprentice
Produksjonsår: 2010.
Skuespillere: Nicolas Cage, Jay Baruchel, Alfred Molina, Teresa Palmer, Toby Kebbell, Omar Benson Miller, Monica Bellucci, Alice Krige, Jake Cherry, James A. Stephens, Gregory Woo
Manus: Lawrence Konner , Mark Rosenthal
Sjanger: Action, Komedie, Drama, Eventyr
Anmeldt av: Rune Fredstad
Elsket referansen til sverdet i stenen. Kjempeflott underholdning, selv om manuset er alt annet enn originalt, klarer filmen å opprettholde et voldsomt driv.
Absolutt anbefalt!
Uten tvil en av sommerens store overraskelser. For med så i utgangspunktet platt og intetsigende manus hadde den oddsene imot seg, men fy pokker å artig den egentlig var.
Jeg var nede og så den på fredag igjen og selv om dens åpenbare feil var litt mer graverende ved andre titt så satt gliset like forbasket løst igjennom hele filmen.