Smokin’ Aces 2: Assassins’ Ball – Leiemordere er noen tragiske dyr gitt!

Den første Smokin’ Aces filmen fremsto på coveret som en udetonert sprengladning og det tok ikke mange sekundene før ladningen detonerte og det åpenbarte seg en fantastisk actionfilm som fremfor å fremstå som feilslått intellektuell kjørte på med outrerte karakterer, heseblesende action, hardtslående humor og gode skuespillere som storkosa seg. Fire år senere er det endelig på tide å bli blåst ut av sofasetet igjen og denne gangen blir vi lovt at alt er enda tøffere! Oh my, rull ut pacemaker’ne!

Walter Weed har i en årrekke jobbet som en analyserende kontorrotte for FBI og som en en gammel mann med lav sikkerhetsklarering er det ikke akkurat de mest sensitive sakene som havner på pulten hans. Men når byrået fanger opp informasjon om at han skal likvideres iløpet av 24 timer får de et aldri så lite problem å hanskes med. Ikke bare blir det satt en pris på hans hode, men med 3 millioner dollar i potten står et lite team med agenter ansikt til ansikt med et stort antall sjuke og profesjonelle leiemordere som dreper alt i sin vei og benytter alt de kan for å lykkes om det så være seg mitraljøser eller dverger dandert med sprengstoff.

Noen ganger er det bedre å nøye seg med det man har fremfor å gjøre sitt ytterste for å overgå det. For med den første Smokin’ Aces dro regissør og manusforfatter Joe Carnahan det så langt som overhodet mulig uten å bikke over i parodiens korrumperende favn og det skulle derfor strengt tatt ikke være nødvendig med nok en film. Men for regissør P.J. Pesce og de to manusforfatterne Olatunde Osunsanmi og Olumtide Odebunmi var åpenbart ikke eneren “nok”.

For denne oppfølgeren har de to valgt å basere seg på konseptet fra originalen hvor vi har et utpekt offer og mange gærne leiemordere, og dette har de viklet inn i en satans smørje som minner ikke så reint lite om for eksempel The Usual Suspects og Shoot’Em Up mens alt som fantes av slagkraftig humor har forsvunnet som alkohol under sydensolen. Dialogen befinner seg et sted mellom “tafattig” og “så inni gamperævva tåpelig at det er flaut” og det er også i det området vi finner skuespillerne. Noen gjentar sine roller fra den første mens andre føles som en blåkopi av de som endte opp tre fot under jorden – eller som en blodpøl på gulvet – i originalen. Om man skal peke på et lyspunkt må det være Martha Higareda (Street Kings) som byr på en helt fantastisk åpningsscene før hun tar plass i skyggen sammen med den gamle storheten Vinnie Jones (The Condemned).

Man skulle kanskje tro at hjernedaue og ekstraordinære actionscener kunne redde denne filmen fra den evige glemselen, men dengang ei. Hvor Smokin’ Aces 1 brukte den slagkraftige humoren i kombinasjon med de grandiose actionscenene er toeren i akutt mangel av både det ene og det andre. Actionscenene denne gangen er rett og slett bøtte kjedelige å bevitne. Riktignok tømmes det ene magasinet etter det andre og folk dør, men det hele har et så personlighetløst og nøytralt preg over seg at til tross for dette kuleregnet så ble jeg sittende og lure på når tullballet tok slutt.

Smokin’ Aces 2 er en forferdelig dårlig oppfølger, vent, la meg omformulere det: Smokin’ Aces 2 er en forferdelig dårlig FILM som foruten å gjøre skam på den fantastiske originalen byr oss på halvannen time fylt til randen med seriøst dårlig skuespill, en pinlig idiotisk dialog, flaue cgi-scener, urtråkige actionscener og et plott som faktisk ikke eksisterer. Om man ser bort den fantastiske åpningsscenen på rundt 3 min er dette filmatisk søppel som burde ofre hylleplassen sin til fordel for estlandske dokumentarer om produksjonen av plast-planter – fortalt på russisk uten tekst!

Tittel: Smokin’ Aces 2: Assassins’ Ball
Produksjonsår: 2009
Skuespillere: Tom Berenger, Clayne Crawford, Tommy Flanagan, Maury Sterling, Martha Higareda, Ernie Hudson, Christopher Michael Holley, Michael Parks, Autumn Reeser, Vinnie Jones
Regi: P.J. Pesce.
Manus: Olatunde Osunsanmi, Olumide Odebunmi.
Sjanger: Action, Komedie
———————————————-

Skrevet av: Rune Fredstad.