Når Disney og Pixar lanserer en ny film er det som regel en god ide å følge ekstra godt med for det pleier som regel å bli gull. Når de nå har servert sitt mest ambisiøse prosjekt noensinne er det lett å mistenke de for å ha en anelse for god selvtillit, men på en annen side er det vel ingen andre som kan denne typen film som nettopp Disney og Pixar.
Den 78 år gamle Carl har hatt et flott liv sammen med sin kjære Ellie til tross for at deres store drøm om å reise verda rundt har falt i grus etterhvert som uventede kostnader har spist opp enhver spart krone. Men når Ellie går bort begynner også problemene å tårne seg opp for Carl. Ikke bare er han i stor fare for å miste huset han og Ellie har bodd sammen i alle år, men han innser også at tiden er i ferd med å renne fra han – og drømmene han delte med sin kjære Ellie. Desperat etter å oppfylle den største drømmen av de alle fester han tusenvis med helium fylte ballonger til huset og setter avgårde, vekk fra regninger, hushaier og andre irritasjonsmomenter, nå er det endelig rolig rundt han. Helt frem til det banker på døra langt oppe i skyene. På altanen står den lille villmarksspeideren Russel lettere forskremt og med et digert behov for oppmerksomhet. Noe motvillig må Carl bare innse at Russel har kommet for å bli og sammen legger de ut på det mest fantastiske eventyret man kan tenke seg. Med snakkende hunder, spektakulære unnamanøvre for å unngå å kræsje huset med lyktestolper og fjelltopper, snakkende hunder og splitter pine eventyrere skal i alle fall ingen anklage Carl for å leve en kjedelig pensjonisttilværelse.
Du vet den følelsen som tilsier at det er er bare slik det burde være? Den varme og godmodige følelsen som nærmest overfaller kroppen og utløser en lang rekke følelsesmessige reaksjoner som kommer åkke som hvor mye man prøver å stoppe dem? Dette var stort sett min opprinnelige reaksjon når Se Opp startet og det på skjermen åpenbarte seg noe helt ekstraordinært.
Men la oss ta begynnelsen først. For Pixar og Disney har en helt særegen evne til å skape historier med flere lag slik at de hvor lett som helst kan ta for seg voksne temaer og servere de på en måte som barn kan forstå uten problemer og det er det handler om i Se Opp. Carl har selv fått merke hvordan den ubarmhjertige døden kan ødelegge alt en mann lever for og han innser også selv at døden slettes ikke er så langt unna for hans del. Dette dødsens alvorlige temaet makter Disney/Pixar å få frem iløpet av filmens første ca 30 minutter og jeg kan med hånda på hjertet si at dette er 30 av de mest følelsesladde minuttene jeg noen gang har opplevd på film. Fremfor å pøse på med dialog lar animatørene Carl og Ellie spille ut hele meningen ved hjelp av handlinger, kroppsspråk og ansiktsuttrykk – og det fungerer. Man ler sammen med de fremfor av de og det skal mye til for å ikke få en klump i halsen når introens klimaks tar sted.
Denne fantastiske overføringen av menneskelige følelser til animerte karakterer gjennomsyrer filmen og sammen med pjokken Russel tar Carl de yngre ut på en fantastisk morsom reise som byr på flere absurde situasjoner hvor stikkordene er gigantiske fugler og snakkende bikkjer i en absolutt skjønn foreningen. Men for de voksne er dette så langt mer, det er ikke bare to animerte karakterer på en humoristisk reise; det er livets reise det dreier seg om. Vi møter en mann som vet han har lite tid igjen og han vil gjøre alt i sin makt for å oppfylle sine egne drømmer, men underveis blir Russel påminnelsen om hvorfor Carl – og vi – faktisk lever. Og dermed blir filmen ikke bare morsom også for de voksne, men også utrolig godhjertet, lun, kjærlig og hjertevarmende.
Lyd.
Vi anmeldere snakker ofte om hvor fantastisk DTS-HD Master lydsporene er og hvordan de tilfører filmen en helt ny dimensjon. Problemet både for oss anmeldere og for forbrukerne er at Blu-Ray nå begynner å bli ett innarbeidet begrep og format, og det holder ikke lenger bare å si at en utgave nå har DTS-HD Master og være ferdig med det. Nå som formatet har satt seg kan vi faktisk høre tydelige forskjeller mellom de forskjellige utgavene og UP er således en soleklar referanse som er såpass naturlig i klangen at man lett kan lukke øynene og fortsatt befinne seg midt i filmen. Lydsporet utnytter effektivt hver eneste kanal i surroundoppsettet og bidrar til en helt enorm atmosfære som suger oss inn i filmen – og her snakker vi gjennomgående, ikke i bare enkelte sekvenser. Helt fra fuglekvitter og omgivelselyder i de rolige scenene til ALT i de mer actionfylte scenene.
Bilde.
På en måte føles det nesten litt dumt å skrive denne omtalen, for så langt har omtalen vært en rein og skjær hyllest, og hvorfor stoppe nå? Som absolutt alt annet ved denne filmen og utgivelsen er også bildet pur referanseklasse. Det handler om en fantastisk dybde, det handler om en perfekt fargepalett, det handler om bildet er kjemisk renset for støy og andre irriterende artefakter, det handler om en livgivende dynamikk så langt umatchet og det handler om perfeksjon. Selv på hjemmeanlegget hvor man kun har 2D til rådighet (på kino gikk denne i 3d) så kan man se LANGT inn i enhver scene mens detaljrikdommen er nesten ubegrenset. Totalt sett skaper dette inntrykket – som bildet og filmen – nok en dimensjon man er garantert å leve seg inn i.
Se Opp på Blu-Ray er en drop dead gorgeous opplevelse man bør unne seg om man er 5 eller 50 år gammel, om man er en optimist eller en pessimist, om man liker film eller ikke. Den nærmest sprudler over av livsglede og alvorlighet i skjønn forening, den er hypermorsom for de minste og den er like hypermorsom for de eldre samtidig som den for de eldre også er en særdeles alvorlig affære som får oss til å tenke over livet vårt. På Blu-Ray er dette referansematerial på hver minste detalj og selv om jeg har prøvd så godt jeg kan, så har jeg fortsatt ikke ord i mitt vokabular som kan beskrive hvor flott denne filmopplevelsen ble for meg. Jo, en ting til slutt: LØP OG KJØP!
Tittel: Up
Produksjonsår: 2009
Skuespillere: Edward Asner, Christopher Plummer, Jordan Nagai, Bob Peterson, Elie Docter
Regi: Pete Docter, Bob Peterson
Manus: Pete Docter, Bob Peterson
Sjanger: Komedie, Animasjon, Familie, Eventyr
Utgivelse Leie/Kjøp: 27.01.2010
Utgiver: Walt Disney
———————————————-
Skrevet av: Rune Fredstad.






Glem Avatar, Inglorious Bastards, Watchmen og Moon.
Dette er fjorårets suverent beste film
Punktum
#1: Jeg er fristet til å si meg enig i dette. Moon har jeg ikke fått sett enda, men selv om Avatar er en fantastisk visuell opplevelse, inglorious basterds er en dritrå actionfilm og watchmen er, vel, jeg likte den ikke så har Up noe de mangler; ekte filmglede som omfavner omtrent alt som skal være med i en film.
Ikke bare får den unge så vel som voksne til å le, ikke bare har den et alvorlig tema for de voksne, men den makter å servere dette temaet slik at også de yngre kan få et begrep om.
Dette er vakkert. Dette er underholdene. Dette er en ekte filmOPPLEVELSE.
andre gangen jeg har sett den nå, og den er fortsatt like bra

noe sier meg at det ikke er siste gang jeg ser denne filmen for å si det sånn
#3: Kan ikke si deg i mot der!
Jeg så igjennom den første halvtimen for å vurdere lyd og bilde; selv bare det var en ekte filmopplevelse. Dette blir nok en av de få filma som faktisk vil bli tatt vare på, ikke fordi jeg kanskje en gang i fremtiden får unger, men fordi jeg garantert skal se den igjen selv også!
hehe, ja jeg hørte jo at du spilte den første halvtimen og jeg satt å lo for meg selv for jeg kjente igjen scenene. hehe. en utrolig bra film
Den er på vei i posten fra Elkjøp. Men de er mer sendrektig enn tidligere da man ga litt mere beng i release datoer og lignende mas over nettet og posten. Nå har man strammet litt mer inn, føler jeg. Håper den er å se i postkassa i morgen.
#6: mm, sånn sett har kundeservicen til elkjøp forandret seg til det verre i mine øyne…
Får du den imorgen er iallefall helga redda; det er som jeg skreiv en praktutgave fra start til slutt..
Den kom på lørdagen sammen med Braveheart fra Play.com. Så helgen er reddet
Flott film “Up”
En av de vakreste karakterintroduksjonene jeg vet om i noen film noensinne for alltid. Pixar kan greiene sine!
BD utgaven var fantastisk å få hjem og på tv. Er som du skriver referansekvalitet over hele fjøla, men lyden syns jeg var ganske enkel og helt ok. Ikke noe voldsomt, men en flott balanse mellom bilde og lyd, ikke for mye informasjon på en gang, bare passende.
En flott film!
#8: Da bør helgen ha blitt rimelig bra ja
#9: Det er vel den flotte balansen som gjør at lydbildet sitter så forbasket godt. Det er ingen lydeffekter som føles påtatt eller “til overs”. Man kan jo si det sånn at det perfekte lydbildet er det som ikke får deg til å tenke over lyden mens du ser filmen