Captain America (2011)

Tittel: Captain America
Produksjonsår: 2011.
Skuespillere: Jason Momoa, Stephen Lang, Rachel Nichols, Ron Perlman, Rose McGowan, Bob Sapp, Leo Howard, Steven O’Donnell, Nonso Anozie, Raad Rawi, Laila Rouass, Said Taghmauoi, Milton Welsh, Borislav Iliev, Nathan Jones.
Regi: Marcus Nispel.
Manus: Thomas Dean Donnelly, Joshua Oppenheimer.
Sjanger: Action, Fantasy.

Captain America har alltid vært selve personifiseringen av den amerikanske moralen og ikke minst ideologien om at amerikaneren er vår verdens ubestridte redningsmenn. Det å overføre denne propaganden til det store lerretet uten å få ikke-amerikanske seere til å spy seg grønne og fordervede var slettes ingen liten utfordring. Ikke minst med tanke på at denne filmen faktisk måtte komme ut før The Avengers som samler bl.a. Thor, Iron Man, The Hulk, Hawkeye og Black Widow.

Den astmatiske og pinglete Steve Rogers ønsker mer enn noe annet her i livet å tre inn i den amerikanske armeen og sloss mot Hitler og hans grufulle nazister, men med et fysisk utgangspunkt av den labre sorten får han det ene avslaget etter det andre. Hans idealisme skal imidlertid gi resultater for når han endelig blir vervet er det ikke bare for å ta opp riflen og gå den sikre død i møte, men også for å få muligheten til å få en superkur som gjør han til et supermenneske. Noe som kommer godt med når han må gå ansikt til ansikt med nazisten Red Skull som med hjelp av overnaturlige krefter har en horribel plan for vår verden.

Det er derfor med stor glede at jeg kan fortelle at spyposen ble liggende ubrukt, men til gjengjeld gikk det hardt utover colaflasken. Captain America er en av disse pretensiøse filmene som gjerne vil by på noe mer enn tegneserieinspirert action og da gjerne uten altfor mye humor.Tross alt er den godeste kaptein Amerika selve personifiseringen av amerikanske (og glorifiserte) verdier, og da kan han selvfølgelig ikke tulle rundt. Når sant skal sies kan han åpenbart ikke gjøre mer enn å tusle rundt fra den ene farefulle situasjonen til den andre med et håpfullt men intetsigende blikk i øynene mens han på lite spektakulært vis redder vår verden fra den ene farlige situasjonen etter den andre.

Til gjengjeld legges det her en abnormalt stor vekt på nettopp karakterutvikling og takket være effektguruene i Hollywood er det ikke overraskende imponerende å se hvordan denne spede og udugelige soldaten ender opp som en selvsikker superhelt. Vi får være med en sjeldent rolig Chris Evans på denne  dørgande kjedlige reisen fra pusling til helt mens han må sloss mot den fryktede Red Scull i Hugo Weaving’s nydelige skikkelse. Med sitt medfødte talent for å spille ondskapsfullt motbydelig skaper han sammen med den alltid like gretne Tommy Lee Jones et aldri så lite snev av underholdningsverdi de få gangene de får vise seg på skjermen. Langt verre står det til med resten av skuespillerne. Fullstendig uten kjemi med Evans fremstår Hayley Atwell som fullstendig maltplassert i rollen som filmens muse og selv Neil McDonough og Stanley Tucci blir satt fullstendig i skyggen av tidligere prestasjoner.

 

Captain America vil glede fansen av tegneserien mens den for fans av de andre Marvel-filmene vil fremstå som anonym, altfor rolig og nesten kjedelig i all sin seriøse og pretensiøse fremtoning. Borte er den snerten vi er vant til å få servert fra disse filmene og man kan lett mistenke regissør Joe Johnston for å haste seg igjennom denne produksjonen slik at alt er klart til den kommende The Avengers. Er du imidlertid ute etter å se en sedat affære som tusler avgårde i et avslappende tempo uten de store effektene, uten de imponerende actionscenene og uten de minneverdige skuespillerne Hollywood faktisk kan by på så er Captain America gull. For meg er den imidlertid personifisering av alt som er galt med amerikanernes tro på seg selv.