These Times
Disgrace
To See His Love Again
I Belive
Golden Dreams
Waiting Just For You
In Loving Memory
A Cure
I’ll Start Again
It’s Cold Tonight
For undertegnede var norsk musikk lenge et såkalt ikke-tema der jeg fant meg selv fordypt i utenlandsk rock av den hardere typen og ymse techno-produksjoner men når jeg får rundt 4 år siden fikk høre den eminente Tanta til Beate av den norske visesangeren Lillebjørn Nilsen tok det ikke lange stunden før den ene artisten etter den andre havnet i samlinga til stor personlig glede. Nå ca 4 år senere figurerer kanskje ikke Lillebjørn like mye i media som tidligere, men mannen deltar fortsatt aktivt i det norske musikkmiljøet og når han nå velger å hjelpe Dan Kristofferson bør ethvert øre stå på stilk.
Det tar imidlertid ikke mange sekundene fra åpningssporet These Times før man lett glemmer Lillebjørn Nilsen og trygt kan proklamere at Dan Kristofferson er årsaken til at begge ører nå bør stå på stilk. For en større og uventet overraskelse innenfor norsk musikk har jeg ikke opplevd på en meget god stund.
Dan Kristofferson åpner It’s Cold Tonight med en avslappende og melankolsk atmosfære godt stadfestet med en stemme som kan minne mer om de store herrer Johnny Cash og Elvis Presley enn en nordmann på 26 år. Med en dyp og nærmest rustik stemmeprakt bruker Kristofferson tiden godt til å filosofere over både glede og sorg, stolthet og skam (Disgrace) og livsvisdom i et tempo som varierer fra det forførende avslappende (These Times) til det lystig optimistiske (To See His Love Again) til det ekstremt såre (In Loving Memory).
Denne styrken i både stemme og tekst blir nydelig akkompagnert av et instrumentalt lydbilde preget av musikere som følger Kristofferson på denne musikalske praktreisen hvor en sjelsettende stemme får selskap av blant annet et orgel, og ei fele nydelig traktert av nettopp Lillebjørn Nilsen.
Dette er kanskje den korteste omtalen jeg noensinne har skrevet og årsaken til dette skyldes slettes ikke mangel på ord, men heller det at Dan Kristofferson her har gitt ut ei plate som står seg som noe av de beste innenfor den norske musikkverdenen de siste årene. It’s Cold Tonight fremstår derfor ikke bare som ei plate, men heller som en nydelig melankolsk reise guidet av en artist med en sjelsettende stemmeprakt som mer enn gjerne lar deg slenge beina på bordet mens du lett børster byrdene bort fra dine skuldre etterhvert som tonene og tekstlinjene griper fatt i deg. Dette er en produksjon som bør oppleves fremfor å leses om.
