Emotiva XPA-3

Vi må helt tilbake til SVS sitt triumfende nedslag i det norske markedet for å finne en hype tilsvarende den vi nå i det siste har opplevd rundt Emotiva. Det som begynte med et innlegg på avforum har resultert i at Emotiva har begynt å nevne de norske kjøperne i sine pod caster. Men er Emotiva elektronikkens svar på SVS eller er dette keiserens nye klær?

Med vitale mål på (W)43,2cm X (H)19,7cm X (D)48,3cm og en matchvekt med emballasje på 32kg er dette hva den lokale postdama av den kortvokste sorten definerte som et lite monster. Og dama hadde slettes ikke helt feil. Etter å ha sprettet ytteresken åpenbarer det seg nok en ekse som inneholder forsterkeren, strømkabel, manual og litt isopor. Ikke noe unødvendig dilldall her i gården nei. Selve forsterkerne gir ett godt kvalitetsinntrykk og den høye vekten kombinert med det flotte svarte ytret med sideplater i sølv skaper også et mer ekslusivt inntrykk en hva man er vant til i denne prisklassen. Det hadde imidlertid ikke skadet om Emotiva hadde byttet ut disse neonblåe lysa som preger fronten og gir assosiasjoner til nattklubber hvor mindreårige jenter vandrer rundt i pelsstøvler og altfor lite klær.

Etter å ha latt den varme seg opp i nesten et døgn var det bare å slenge beina på bordet, skru opp volumet og trykke play på kjente og kjære låter. Kr 6000 og “like bra som mc501” hadde ikke skapt de altfor store forventingene og lettere forhåndsdømmende tok det ikke mange sekundene før jeg nærmest satt med haka nede på knæra og kløyp meg selv i… for å ta en liten realitysjekk.

The Reality Check

Vorspielet er over. Taxituren er unnagjort og vi gjør vår entre på den lokale klubben. Publikummet bærer preg av å nærme seg de lykkelige tredve og dj’en ser utover lokalet før han tar frem en nedstøvet bunke med plater. Det er mimringstid og like etter dundrer det til. “I’m the D.E.V.I.L” fra 666 får folk til å styrte nedpå ølen før vi nærmest danser stedet i fillebiter. Bassen slår over oss kjapt og kontant, vokalistens nesten skremmende stemme er hard og brutal. Publikummet vil ha mer. Opp med volumet. Dette er en dj som har krefter nok til å spille selv de mest hørselsskadde enda ett par hakk mer dauhørte. Etter rundt 3 minutter er det slutt. Musikken stopper. Folket er plutselig borte og jeg sitter der med fjernkontrollen i hånda og lurer på hva søttern som akkurat skjedde. Denne amerikanske kraftpakken gir seg ikke på tørre møkka før det så øredøvende høyt at en gammel ringrev skrur ned for å bevare hørselen! Hvordan Emotiva har skapt så mye krefter for en så lav pris over min fatteevne. Men det har de. Utrolig nok.

Med et musikkutvalg som spente seg fra Infected Mushroom til Chris Jones til Dimmu Borgir ble det tydelig at XPA-3 ikka kan matche de store gutta som jc1 og mc501 på rein og skjær lydkvalitet, men den kommer også overraskende langt på vei i forhold til sin særdeles moderate prislapp som i forhold til ytelsene blir latterlig lav.

Chris Jones’ No Sanctuary har et herlig altoppslukende bassfundament som krevet sitt av anlegget. XPA-3 tar umidellbart tak i låten og gir lytteren et førsteinntrykk av store mengder dyptgående bass, men sammenlignet med mc501 fikk jeg også ett inntrykk av Emotiva har tatt en liten lydmessig snarvei når det kommer til dypeste frekvensene. Til tross for disse enorme kreftene er selve definisjonen og oppløsningen langt fra referansekvalitet og denne svake antydningen til buldring gir en psykoaukustisk følelse av at det er mer bass enn hva det egentlig er. Men server xpa-3 låter hvor bassen allerede i utgangspunktet er kjapp og kontant så vil den briljere.
Gitarer og stemmer på sin side sto frem med godt med kjøtt på beina og det var ikke videre vanskelig å plassere artistene på scenen. Lydbildet vokste seg et godt stykke utenfor høytalerne og bidro sterkt til denne litt mer rocka livefølelsen som også bragte med seg en anelse hissig topp og en mellomtone som kunne oppleves som litt mindre frodig enn mange andre amerikanske forsterkere.

Produktbilde fra Emotiva

XPA-3 er forsterkeren som sprenger våre oppfatninger om hva man kan forvente seg for kr 6000. Med 3x200w til rådighet kan denne boksen fint drive frontrekka i de fleste normale anlegg uten problemer. Med en lydsignatur som heller litt mot det mørke og rocka får musikken en litt sterkere gøyfaktor med en knallsterk nerve som bidrar sterkt til å engasjere lytteren. Her finner vi både naturlige stemmer, et stort og bredt lydbilde, og ikke minst en en detaljerikdom hvor resultatet av det hele bør være mange timer med musikkglede uten å pantsette bilen og katta til naboen.

Det å dømme denne forsterkeren for at den ikke kan matche mc501 på en del punkter vil være rein og skjær idioti; xpa-3 gir overraskende mye for prisen og hvis det finnes et snev av rettferdighet i vår lydelskende verden finnes det flere produsenter som sporenstreks bør senke prisene på sine effektttrinn.