Agent Of Chaos
State Of Emergency
Monkey Business
Blue Moon
Secret Archive
Wisteria Lane Concept
Before I’m Gone
Coping With The Loss Of Beauty
At The Ranbow’s End
Nordmenn som alle andre elsker radioen! Og hvorfor skulle de ikke det? Sitter man i bilen lettere trøtt i trynet på vei til jobb eller kanskje foran en pc mens man er møkk lei skjermen er det greit å ha på radioen i bakgrunnen. Som en servitør av ny musikk har de fleste kanaler en uovertruffen evne til å spille de samme låtene gang på gang og for å være ærlig; når ikke en gang fuglene har våknet og man er på vei til jobb er ikke tyggegummi-pop a´la Britney det man trenger! Men så er det noe som heter at man må igjennom en del dritt før man finner gull, og det var nettopp den følelsen jeg satt med her om dagen når det ut av radioen strømmet toner som sperret opp øynene og vekket resten av en i overkant slack skrott
Det er noe særegent med debutalbum for hvor etablerte artister har funnet sin stil er debutalbum resultatet av ambisjonsrike og kreative musikere med et dedikert ønske om å skape noe eget – og det er nettopp det som er bakgrunnen for Fastlane Flower som så vidt begynte å ta form tilbake i 2006 når bandets skaper Chris Slettvoll satte i gang med dette prosjektet. Når vi nå fire år senere kan høste fruktene av hans arbeid er det lov å smile bredt. Her sparkes metalfesten igang allerede fra første tone i den småtunge Agent Of Chaos før albumet for virkelig begynner å ta form med radiohiten State of Emergency hvor vokalist Eline Stølen serverer en aldri så liten maktdemonstrasjon; muligens inspirert av råheten til Anette fra Nightwish og sårheten til Sharon den Adel i Within Temptation satt til et musikalsk bakteppe med tunge trommer og enda tyngre gitarer serverer bandet allerede her albumets første musikalske orgasme.
Det er i slike situasjoner lett å ta for seg sang for sang mens man trekker frem den ene positive så vel som negative siden etter den andre, men i motsetning til en del debutalbum i samme sjanger handler ikke Deadline om enkeltsporene; i stedet handler det om helheten – en helhet langt mer komplisert, velregissert og sterk enn hva man først skulle tro. Hvor man etter første gjennomlytt har latt seg imponere er det først ved andre, tredje, fjerde og ørtende gjennomlytt at ting begynner å gå opp for lytteren; hvor de to første sporene byr på en herlig tøffhet er det først ved spor 3 – Monkey Business – at ting virkelig begynner å skje. Men slags beintøff lekenhet a’la Indica blandet med bandets tunge signatur begynner også smilet å sitte selv mens man sliter å holde headbanginga tilbake – et forsøk som faller fullstendig i grus når Eline under Secret Archive viser et enormt musikalsk temperament i samme klasse som Chester Bennington fra Linkin Park. Når man fire spor senere er ved veis enda i den sarte At The Rainbow’s End er gleden på mange måter komplett.
Fastlane Flower er med sitt særegne lydbilde et prosjekt brygget på hjerte, musikalsk glede og sjel. Fra første tone bærer det av sted i et beinhardt men samtidig sart og temperamentsfullt tempo hvor de vakreste ballader så vel som de tyngste riffene serveres med en eleganse man sjelden opplever i denne sjangeren. Når alt kommer til alt er Deadline som et slags orgasmisk godstog som dundrer igjennom høytalerne og treffer lytteren rett i den musikalske hjerterota med full fart og tyngde mens man gledelig kan konstantere at den norske musikkindustrien har fått et nytt stjerneskudd innenfor metalsjangeren. Selv skal jeg nå legge fra meg tastaturet, sku opp volumet og bidra til gråe hårmanker og store doser frustrasjon hos mine kjære naboer!
