Tittel: Luftslottet som sprängdes.
Produksjonsår: 2009.
Skuespillere: Michael Nyqvist, Noomi Rapace, Anders Ahlbom, Hans Alfredson, Alexandra Eisenstein, Lena Endre, Tekla Granlund, Annika Hallin, Lennart Hjulström, Niklas Hjulström, Agnes Kittelsen, Sofia Ledarp, Tanja Lorentzon, Per Oscarsson, Micke Spreitz, Georgi Staykov
Regi: Daniel Alfredson
Manus: Jonas Frykberg, Stieg Larsson (bok)
Sjanger: Thriller.
Etter at Menn som hater kvinner satt Stieg Larsson på plakaten selv for de av oss som foretrekker film fremfor bok har det gått bare en vei og det er oppover. Jenta som lekte med ilden fulgte ikke bare opp suksessen, men den overgikk den også rent pengemessig. Dog ikke helt uten å raske med seg litt kritikk under sin triumfferd. Ikke bare ropte fans av bøkene høyt om mangler, men også filmfanatikere som aldri har lest boken ropte ut om at filmen føltes en smule hølete. Selv valgte jeg en diplomatisk (og gylden) middelvei ved å proklamere at den vil være meget bra om treeren følger den opp. Når Luftslottet som sprengtes nå endelig har hatt sin premiere er det egentlig bare en ting å si.
Etter å ha vært nær ved å ta livet av sin far og blitt forsøkt drept av sin halvbror blir Lisbeth Salander fraktet til sjukehuset med store skader og mistanken om et trippelmord hengende over seg. For journalisten Mikael Blomkvist har Lisbeth og hennes liv blitt en besettelse som truer med å destruere mer enn bare hans eget liv. Men når Lisbeth blir forsøkt drept på sjukehuset setter Blomkvist og de andre journalistene i Millenium i gang en egen etterforskning som tar de med dypere inn i samfunnets hemmeligheter enn hva de noen gang kunne ha forestilt seg. Når de selv blir forsøkt drept og Lisbeth står foran en knusende dom som vil opprettholde marerittet som har ødelagt hennes liv så langt må Micke risikere alt i jakten på sannheten som kan redde en uskyldig dames liv samtidig som den fort kan sette rikets sikkerhet i fare.
Menn som hater kvinner slo over oss som en flodbølge og tok oss med inn i en særdeles dyster og hemmelig side av det svenske samfunnet som vokste grandiost i omfang i Jenta som lekte med ilden. Med sistnevnte fikk et årvåkent filmpublikum filmatiske brødsmuler som vitnet om noe større, mørkere, dypere og mer skremmende enn hva man først kunne ha forestilt seg. Hvor regissør Daniel Alfredson med Jenta som lekte med ilden gapte over litt for mye og endte opp med så altfor mange løse tråder har mannen skjerpet seg til gang med Luftslottet som sprengtes. Med Lisbeth Salander og Michael Blomkvist i sentrum veves det et intrikat dialogdrevet plott som tar oss med dypt inn i en politisk skyggeverden hvor utspekulerte maktpersoner totalt blottet for empati styrer et grusomt maktspill hvor alt og alle kan ofres. Slike konspirasjonsteorier er oss alt annet enn ukjent, men det som gjør denne filmen så forbasket bra er det intensive og informative drivet som ligger i filmens dialog. Med Lisbeth bak lås og slå foregår veldig mye av filmen blant fire vegger hvor dialogen overøser oss med informasjon i kryptiske doser som får oss til å hige etter mer for hvert minutt som går.
Med en større fraværenhet av actionscener i ordets rette forstand kontra forgjengerne krever Luftslottet som sprengtes mer av skuespillerne og det er en sann fryd å konstantere at dette er toppklase fra start til slutt. Noomi Rapace var strålende i den første, hun var dyktig i den andre, men i denne tredje delen er hun helt fantastisk som den emosjonelt sårede og fandenivoldske Lisbeth Salander som må sloss mot en ukjent fraksjonen innenfor den svenske regjeringen mens hun selv sitter bak lås og slå. Den spinkle, bleke og dystre kvinnen personifiserer Lisbeth på en særdeles troverdig måte hvor kroppspråk og verbale prestasjoner går som hånd i hanske. Det skader heller ikke at Michael Nyqvist er litt mer aktiv i rollen som Micke Blomkvist enn hva han var i toeren. Men filmens kanskje sterkeste – og mest overraskende – kort er den evne til å trekke birolleskuespillerne frem fra skyggen og ut i rampelyset. Uten å avsløre for mye vil jeg bare nevne Lennart Hjulström i en rolle så creepy at selve den gode, gamle – og særdeles steindaue – Nosferatu ville ha blitt imponert!
Med Luftslottet som sprengtes kompletterer regissør Alfredson og radarparet Rapace/Nyqvist denne trilogien og plutselig ble også Jenta som lekte med ilden en langt bedre film. Denne serien kunne vel strengt tatt ikke fått en mer paranoid, neglebitende, omfattende, velregissert og forbannet bra avslutning enn Luftslottet som sprengtes.
Veldig bra triologi, og luft slottet som sprengtes gjorde toern mye bedre som du sa
men man kan jo si det sånn at det er jo en del manlger hvis man har lest boka, men det vil det jo alltid være når en bok blir gjort om til film. men de klarte å ta med det viktigste og det er kjempe bra
til og med jeg har funnet ut at jeg må få lest bøkene etter at du och syrraen begynte å påpeke hva som mangla i filmen kontra boka. Nå skal vi ikke avsløre dette for potensielle lesere, men den situasjonen dere nevnte har irritert vettet av meg siden fredagen!
Jeg har ikke lest noen av bøkene, har ikke sett noen av filmene.
#2 haha såpass ja. du får ta å låne bøkene mine når jeg får de tilbake fra mamma
nei så klart skal vi ikke avlsøre det, de som har lest bøkene og sett filmene vet jo hva som mangler, og det er kanskje like greit at de som ikke har lest bøkene får ha filmene i fred
hehe. eller så blir de vel like irriterte som deg 
Det heter trilogi, ikke triologi.
#5: selvfølgelig gjør det det. Dette var desverre en skriveleif som sneik seg igjennom korrekturen. Beklager dette, men takker for påminnelsen.