McIntosh mc275r

Tekst & Bilder: Rune Fredstad.

I en tidsperiode hvor USA er mer kjent for en økonomi så skeiv at selv homsepatruljen ville ha gått ned på kne i pur beundring og en presidentkamp uten like er det lett å glemme hva USA egentlig står for. Vi snakker om en bilkultur spunnet rundt gromme V8’tere med aner langt tilbake på 50tallet, vi snakker grisestore Harley Davidson motorsykler og vi snakker om en legendarisk produsent av hi-fi som har holdt det gående i mange årtier, McIntosh har blitt selve fanebæreren for amerikansk hi-fi industri og i sitt sortiment er det et produkt som har vært på markedet lenger enn noe annet; McIntosh MC275.

Det var ikke helt uten en betydelig mengde sommerfugler og galopperende ville mustanger i magen jeg hentet hjem denne forsterkeren. Ikke bare har jeg de siste årene hatt en forelskelse i McIntosh, men jeg hadde også ett kraftig anfall av psykisk ustabilitet når jeg solgte en krutegod McIntosh c220 rørbasert stereoforforsterker og gikk over til hjemmekino for rundt ett år siden. Takk og pris er den feilen i ferd med å rettes opp. Ikke bare har jeg fått tak i ett par Avantgarde Duo høytalere, men nå tror jeg jaggu meg jeg har funnet mitt neste effekttrinn.

Legendarisk Plundrete

McIntosh er som nevnt en av de mest tradisjonsrike produsentene som finnes. Designet har ikke forandret seg nevneverdig siden oppstarten og mange vil nok ha ett elsk eller hat forhold til dette. Her snakker vi om store skruknapper, grønne lys og et generelt retro-look de luxe på flertallet av deres produkter. Det er imidlertid et produkt som skiller seg ut selv i sortimentet til McIntosh. Møt McIntosh 275, en liten rakker hvor utseendet bedrar stort. Til tross for at den ser ganske så hendig ut veier den 30kg og med en særdeles skeiv vektfordeling er denne alt annet enn lett å håndtere. Noe stort lettere er det ikke å plassere dette lille beistet. Med et design som stammer fra 60tallet må man nesten gjette seg frem til hva som er forsiden. Så om vi går ut fra at siden med logen er fronten på den må du ha litt ekstra plass på høyre side hvor du skal koble til strømkabelen. Men det stopper ikke der, du må også ha rikelig med plass på venstre side siden du på denne siden finner tilkoblinger for signal- og høyttaler- kabler sammen med en powerknapp og en liten bryter som forvandler dette 2x75w sterke effekttrinnet til en 150w sterk monoblokk. Og på toppen av det hele må du ha rikelig med plass rundt forsterkeren slik at den får puste. Ved andre ord er ikke dette forsterkeren du bare slenger på plass inn i racket uten å tenke noe mer over den saken. Men jeg kan love deg en ting, når du endelig har fått plassert dette trinnet på en forsvarlig måte får du også full valuta for jobben. Ikke bare er denne forsterkeren visuelt like vakker som den er rå, men den byr også på fire utgangsrør av typen KT88 – det så smått legendariske monsterrøret – og smårør av typen 12AX7A og 12AT7. Når dette fyres opp og lyset i rommet senkes kan selv den stauteste karen bli mo i knærne og varm i hjertet.

Forelskelsen er et faktum

Det er ikke lenge siden mine Avantgarde Duo nærmest maltrakterte ett par anerkjente rørmonoblokker til tross for at jeg tidligere hadde hatt stor suksess med disse på ett par jbl array1400. Det var dermed hevet over enhver tvil at Duoene var langt mer kresne enn Arrayene. Et av de største problemene med disse blokkene hvis navn skal forbli unevnt var at det var altfor mye trafostøy, Duoene kan nesten drives med et vindpust og de fanger opp alt som finnes av feil tidligere i kjeden av komponenter. Jeg må ha sett ut som en lottovinner fra verdalen når mcintoshen var varmet opp og jeg la øret inntil hønna; litt støy var det, men dette var helt på det minimale og fullt overkommelig.

Siden mc275 har røtter tilbake til 60tallet var det naturlig å starte det hele med ett par låter i det forhatte og elskede mp3 formatet; kunne en gammel traver skapt under vinylens tid gjøre gull av gråstein, eller i dette tilfellet mp3? Svaret nærmest gjallet i ørene mine: NEI! Mp3 er mp3 åkke som hva du bruker til å spille av fila. På en annen side, hvem er det som kjøper seg et rør-effekttrinn i denne prisklassenfor å spille av mp3. Det blir vel litt som å vinne i lotto og kjøpe en Ferrari til sin tantes halvt blinde fetter på 89 år.

Her var det bare en ting å gjøre. Alt lyset i stua måtte av. I glasset befant det seg godt drikke med aldersgrense og når den perfekte lytteposisjonen var inntatt vardet bare å trykke på play og la seg fortrylle. Min faste følgesvenn Ole Paus fikk gleden av å åpne ballet med den eminente Som en Storm som låt helt platt og gjennomført kjedelig på de andre monoblokker jeg hadde på besøk tidligere. Mr Paus skal fremstå som en sliten drukkenbolt på denne låten, han skal få hjelp fra et stort og digert kor som brer seg ut i alle mulige retninger og man skal få følelsen av en mann som står på terskelen til himmelen. Skal vi kalle det storslagen dynamikk og en meget god plasseringsevne? Koret som åpner låten blir dratt utover, både i bredde og høyde. Paus på sin side plasseres bullseye i midten og det hersker ingen tvil om at mc275 kan dette med plassering og holografi. Ett par andre parametere den også har overraskende god kontroll på er mellomtonen og diskanten. Paus fremstår riktignok som godt rusten, men allikevel føles han en liten smule dannet på partier han på mange andre forsterkere fremstårlangt mer rusten i hersen. Hva som er riktig og hva som er galt får bli opp til hver enkelt å gjøre seg opp en mening om. Etter Paus strålende fremføring av Som en Storm tok Nils Lofgren over og forelskelsen var et faktum. Mcintosh mc275 har en fantastisk silkemyk topp, en ekstremt frodig mellomtone og en kraftfull bunn.Det snertet, det punchet og den varmen mc275 vartet opp med når Lofgren lot fingrene sine gli over gitarstrengene sendte tankene sporenstreks til Stevie Ray Vaughn og hans übertjukke gitarstrenger. Fra Loftgren og Paus til Audioslave, wasp og Korn, det var så nydelig og rått at kroppshårene sto i ekte viagra-posisjon.. Duoene er ikke spesielt lettilgivende, men med mc275 var det bare å skru opp, skjærende lyd var rett og slett et fremmedord hos denne forsterkeren.

3 års krisa melder seg

I og med at forelskelsen var et faktum under første del av lyttetesten møtte også jeg og mc’en vår 3års krise i forholdet vårt. Det var rett og slett sjarmerende vakkert å høre hvordan gitarstrenger og stemmer ble gjengitt. Nydelig og behersket. Den silkemyke diskanten og frodige mellomtonen fordret til oppløste og til dels nøytrale høytalere. Men denne amerikanske legenden har også et lite men tungt lik i skapet; den er ikke bare frodig, den er rett og slett bælfeit! KT88 rørene er uten tvil noen feite og forførende rør, men de kler dessverre ikke all musikk. Flertallet av mine faste demospor fremsto som Paus og Lofgren; mer forførende enn realistiske, men noen ganger kan det kanskje låte bedre enn virkeligheten? Problemet er bare at virkeligheten er den vi lever i, og selv hvor mye man liker å høre på utvalgte demospor av høy kvalitet og få de servert med en betydelig romantikk er det ikke til å legge skjul på at McIntoshen kan bli litt for feit på mange typer musikk, dette kan nok kompenseres ved hjelp av kringutstyr som heller mer mot det nøytrale og lyse, dessverre har jeg ikke hatt tilgang til slike komponenter under testen. Ett annet problem med McIntoshen er at den er litt udefinert helt der nede, det kan bli litt kvapsete og romlemantisk. Nå ryktes det at denne forsterkeren skal være langt strammere i bunnen om man brokobler den, men dette lot seg dessverre ikke teste ut når jeg hadde den hjemme.

Legender lever virkelig evig

McIntosh mc275 er en av de få produktene som har vært på markedet i flere tiår uten å miste sitt status. Den er nøyaktig som legenden tilsier: silkemyk i toppen, frodig i midten og kraftfull i bunnen. Den er vanskelig å plassere, den krever mye luft, men den er også brutalt vakker å både se og høre på. Den varter opp med et gedigent lydbilde som vil plassere deg i konsertsalens beste sete eller midt blant småripsa på en dance-Club. Dessverre er den også noe feit og udefinert helt i bunnen, noe som kan by på visse utfordringer. Men dette er uansett flisespikkeri som vil være en høyst subjektiv sak. På en annen side skal denne legenden bli enda strammere og enda mer oppløst ved brokobling. Med en nypris på 35k er den ingen bi-bi-billig forsterker, men sett ut fra hva den yter er dette et veritabelt kupp.