Tittel: Mission Impossible: Ghost Protocol
Produksjonsår: 2011.
Skuespillere: Tom Cruise, Jeremy Renner, Paula Patton, Michael Nyqvist, Vladimir Mashkov, Samuli Edelmann, Ivan Shvedoff, Anil Kapoor, Léa Seydoux, Josh Holloway, Pavel Kríz, Miraj Grbic, Ilia Volok, Goran Navojec.
Regi: Brad Bird.
Manus: Josh Appelbaum, André Nemec.
Sjanger: Action, Thriller.
Som et produkt av 80-tallet har jeg alltid vært partisk ovenfor nettopp 80- og 90- tallets actionfilmer. Die Hard, Lethal Weapon, The Rock, Con Air og Face/Off; alle har de tatt actionsjangeren ett steg videre og blitt selve referansene på god actionfilm. 2000-tallet har derimot vært en utpreget popkornaffære med stor underholdningsverdi, men tilsvarende liten minneverdi. Hvem skulle tro at Mission Impossible skulle være konseptet som endelig tar opp stafettpinnen etter de gamle klassikerne.
For Ethan Hunt og hans nye team skulle det være et rutineoppdrag. Inn og ut av Kreml på kort tid uten at noen merket at de var der. Men når Kreml samtidig med deres tilstedeværelse blir sprengt i fillebiter blir IMF lagt ned og Hunt´s team stemplet som terrorister. Med begrensede ressurser og nye teammedlemmer må Hunt begi seg ut på sitt hittils vanskeligste oppdrag; å stoppe en terrorist ute etter å starte en global atomkrig.
Spion-sjangeren ble satt på kartet med legenden James Bond og det var først med Jason Bourne at vi fikk en filmkarakter i nesten samme liga. Mission Impossible på sin side var det actionfylte popkornalternativet laget for å tjene penger og det gjorde de tre første filmene i utrolige mengder. Med sitt fjerde kapittel tar Mission Impossible steget opp i den gjeveste ligaen, overgår Jason Bourne og nærmer seg en del av James Bond filmene. Historien bygges selvfølgelig over samme lest som tidligere. Vi har agenten som klarer et umulige og vi har en fiende i stand til å utslette vår verden slik vi kjenner den. Derfor er det intet mindre enn imponerende hva regissør Brad Bird, Tom Cruise og alle andre innvolverte har fått til.
Borte er det i overkant lekne uttrykket hvor actionscenene ble så fantasifulle at publikummet ristet på hodet og de klisjeene som en gang fikk spyposene til å titte frem er endelig en saga blott. Tilbake står et aldri så lite mesterverk av en actionfilm som tar røsker tak i deg fra første scene og holder deg i et jerngrep til den er slutt. Med Brad Bird bak kameraet og et manus skrevet av Josh Appelbaum og André Nemec tar Tom Cruise (Rain Man, Days of Thunder) som Ethan Hunt med oss på med en potent opplevelsesreise fra Kreml til Dubai til Mumbai spekket til randen med action av høyeste klasse.
I tradisjonens tro er naturligvis Ghost Protocol full av fantastiske stunts men i motsetning til de tidligere filmene så er det denne gangen nesten troverdig, og med Bird´s valg av kameravinkler bør man ha fjernet nervene hos en kirurg for å ikke plassere stumpen på setekanten og knaske negler i stor skala når Hunt/Cruise havner i kniper så ekstreme at ekstremsportentusiaster verda rundt blir satt i forlegenhet. Sjelden har jeg sett en actionfilm med så mye dybde i et 2D-bilde som nettopp Ghost Protocol og like sjelden har jeg fått servert så mye kvalitetsaction i en og samme film.
Hvor de tidligere MI-filmene var preget av karikerte og ekstreme rollefigurer fremstår Ghost Protocol som selve renessansen. Tom Cruise (Knight and Day) er endelig så intensiv, sjarmerende, kul og beintøff som Ethan Hunt er ment å være. Simon Pegg (Paul, Star Trek XI) fremstår som en moderne Q med lassevis av underfundig humor, Paula Patton (Precious) er passelig mystisk som temaets kvinnlige innslag og Michael Nyqvist (Luftslottet som sprengtes) er noe nært den perfekt skurk i rollen som Cobalt! Selv om mannen er syk i sin fremtoning er han troverdig, selv om han ikke sier så mye så sier han mer enn de fleste filmskurker og selv om han ikke er like ekstrem som mange andre er han mer skremmende enn de fleste! Og på toppen av det hele har Bird fått med seg Jeremy Renner (The Town) i rollen som William Brandt; en analytiker med skjulte egenskaper. Renner har for meg i flere år fremstått som actionfilmens fremtid og med Ghost Protocol beviser han dette til gangs. Han har den samme intensiteten som Tom Cruise og kjemien de to i mellom slår mere gnister enn en debatt mellom Mullah Krekar og Carl I. Hagen!
Ghost Protocol er for Mission Impossible hva Casino Royale var for James Bond. Den er alt hva Jason Bourne har prøvd å være og den føles som en naturlig progressjon fra de gamle actionfilmene. Tempoet er skyhøyt fra start til slutt, den er eventyrisk spennende, dynamikken er intensiv, og skuespillerne storkoser seg i dette actioneposet signert Brad Bird. Jeg skal ikke si dette er tidenes action- eller spion- film, men at Ghost Protocol setter en ny standard for moderne actionfilm anno 2011/2012 hersker det ingen tvil om.
