Tittel: Mortuary
Produksjonsår: 2005.
Skuespillere: Dan Byrd, Denise Crosby, Rocky Marquette, Stephanie Patton, Alexandra Adi, Courtney Peldon, Bug Hall, Tarah Paige, Michael Shamus Wiles, Adam Gierasch, Price Carson, Lee Carlington, Greg Travis, Christy Johnson.
Regi: Tobe Hooper.
Manus: Jace Anderson, Adam Gierasch.
Sjanger: Horror, komedie.
Som en av bransjens få legendariske innovatører har Tobe Hooper blitt en av sjangerens ubestridte stjerner. Ikke bare slo han igjennom med den udødelige Texas Chainsaw Massacre, men han sto også for regi på bl.a. Poltergeist samtidig han har skrevet manus, klippet filmer, produsert de og gudene veit hva. Dessverre har mannen aldri maktet å følge opp sine tidligere genistreker og med Mortuary virker det som om han har innsett dette. Denne gangen handler alt om å ha det moro.
En liten familie anført av den ambisiøse moren Leslie flytter inn i nedlagt begravelseshjem etter at hun endelig har fullført sin utdannelse. Som byens nyeste begravelsesagent skorter det ikke på oppdrag og selv om verken forholdene eller hennes kunnskaper er helt ideele er det en drøm som oppfylles. Men i kjelleren befinner det seg en ubeskrivelig ondskap som har en lei tendens til å forvandle en gang så livløse skrotter til å bli noen sultne monstre fullstendig uten respekt for de levende.
Etter et manus signert Jace Anderson og Adam Gierasch får Hooper leike seg fra start til slutt i en historie som bugner over dårlige fantasi, klisjeer, elendig skuespillere og formiddabel manko på nettopp horror. Så hvor går egentlig alt så forferdelig galt? Hooper legge tross alt ikke skjul på at han har ett ønske om å servere svart og bloddryppende humor.
Å sette historien til et likhus med en tilhørende kirkegård for så å krydre det med en flytende ondskap som kan besette folk er slettes ingen dårlige ide. Det krever imidlertid at ondskapen faktisk fremstår som ondskap – seriøs så vel som humoristisk og når Mortuary følger den gamle formelen hvor den første timen er oppbygning kreves det enda mer på alle kanter og bauger. Langt mer enn hva som serveres. Riktignok serveres det utagerende pønker-ungdommer, en overbeskyttende mor og sjenerte kids som alle har potensial, men fremfor å utnytte dette er det så høggande platt. Ingen av de innvolverte har tilstrekkelig personlighet til å stikke seg frem og skuspillerne er like fargerike som first price dasspapir.
Etter en time i et sjeldent bedagelig tempo burde Mortuary i tradisjonens tro eksplodere i et morbid fyrverkeri i klassisk Hooper-stil og mannen skal ha cred for at han prøver. Uten å avsløre for mye kan jeg trygt si det sånn at de gode ideene er mange men dessverre blir potensialet uforløst. Det som bys på av ondskapsfulle monster-zombie-substanser er amatørmessig designet og det hjelper lite at alt fremstår så forbasket påtatt. Humor er ikke noe man kan konstruere fullt ut; det er flere faktorer som må være plass og her har de fleste tatt ferie for lengst.
Det var en gang ingen ville ha tatt kjangsen på å nevne Hooper’s navn i samme omtale som beskrivelsen “dørgande kjedelig” men den gamle mesteren har i alle fall Mortuary sitt tilfelle mistet grepet fullstendig. Det som skulle ha vært en lettere utagerende horrorkomedie fortoner seg som en anonym, kjedelig og lite oppfinnsom tidstrøyte blottet for originalitet, sprell og skrekk. Like så er Mortuary nok et bevis på at noen filmskapere burde ha lagt inn årene for lengst – selv levende legender.
