Pain of Salvation (facebook)
Sted: Sentrum Scene
Dato: 09 desember 2011
Arrangør: Live Nation
Antall besøkende: 1500
Kamerahus: Nikon D700
Objektiv: Nikon 24-70mm F2.8 G AF-S ED
Selv om Norge har bydd på samisk joik og særnorske drekkalåter har vi aldri blitt noen musikalsk stormakt sett med andre lands øyne. Sverige derimot; i alle år har landet på andre sida av Svinesund-brua gitt oss den ene store artisten etter den andre og det har kvittet om det er paljetter eller nagler som står i fokus. Heldigvis var det ingen unødvendig stafasje denne kvelden men dæven for en konsert som faktisk ble servert. Pain of Salvation har med sitt tunge men catchy lydbilde opparbeidet seg en enorm fanbase som var mer enn klare for å bli blåst av banen. Og det ble de så vel som oss fotografer!
Softly She Cries fikk æren av å åpne dette fyrverkeriet av en kveld og når gitarist Johan Hallgren åpenbarte seg i bar overkropp og med lange rastafletter i fri dressur hersket det ei lenger noen tvil; om noen hadde dårlig hjerte var det på tide å forlate åstedet for etter den vakre åpningen sto en av minefavorittlåter for tur. Ashes er av den typen som omfavner deg fra alle kanter og fremstår som vakker (!) rock. Videre ble det en oppvisning i rein og skjær konsertglede av den beinharde typen; her var det et inferno av syntrytmer, aggressive trommer, steintung vokal og ikke minst noen sinnsyke riff signert Johan Hallgren. Etter den euforiske avslutningslåten No Way sto ett fullstappet Sentrum Scene tilbake lettere lamslått og definitivt lykkelig. Noen få band vet å fange essensen av rock og Pain of Salvation er så absolutt ett av de!
Fotografens Notater
Man kan lett mistenke bandet for inneholde en eller flere fotografer for hvor de to første sangene bar ett sterkt preg av blått og svart eksploderte scenen i et inferno av lys og mørke om hverandre under den tredje låten. Det er i slike tilfeller man utvikler perverst varme følelser for utstyret sitt for kombinasjonen Nikon d700 og Nikon 24-70mm f2.8 lå konstant på f/2.8 og ISO6400 mens lukkertiden varierte fra 1/160 til 1/320. Riktignok var jeg i utgangspunktet litt i tvil om den siste delen av denne bildeserien var verdt å publisere grunnet bildenes tekniske mangler, men det var omtrent så rått det var så.. Uansett hvordan man vrir og vender på dette var dette drømmeforhold servert av et band i toppform.
