Pulse of Floyd (facebook)
Sted: Blå Grotte
Dato: 26 desember 2011
Arrangør: Rainbow Events
Antall besøkende: ca 451
Kamerahus: Nikon D700
Objektiv: Nikon 24-70mm F2.8 G AF-S ED, Nikon 70-200mm F2.8 G AF-S VRII ED
Etterhvert som årene går forandrer også vår verden seg og den ene uskrevne regelen etter den andre dukker opp. For eksempel bør man ikke legge seg for mye ut med kvinnegruppen OTTAR og man bør trå minst like varsomt med fansen av Pink Floyd. Som ett av tidenes mest legendariske band har Pink Floyd opparbeidet seg en fanskare som kan plukke låtene fra hverandre og fullstendig bananas om en strofe synges på feil tidspunkt eller et trommeslag er litt off beat. Så spørsmålet jeg stilte meg var følgende: hvordan kan et cover-band fra Østfold på rekordtid ta seg fra lille Fredrikstad til Rockefeller mens de seriøse terningkastene har haglet rundt øra på de?
Ved å legge turen til byen hvor det hele startet (Fredrikstad) håpet jeg å få ett svar nettopp dette og det svaret skulle ikke la vente lenge på seg. Med nederste seterad og scenen på samme gulvflate (!) skulle det vise seg å bli en særdeles intim konsert det her når bandet ledet an av vokalist Dag Enggrav inntok scenen for skal man først covre Pink Floyd er man avhengig av et betydelig lysshow, man trenger en meget kapabel vokalist, og man kan bare ikke klare seg uten kjemien med publikumet. Det er mulig at noen glemte å fortelle bandet at dette faktisk er en utfordring for de fleste for med 30 bevegelige lyskastere, et gigantisk lerrett for filmvisning, ett par lasere og tonnevis med andre lamper – alt styrt av lystekniker med en meget god dag på jobben – fikk bandet optimale arbeidsforhold og den Blå Grotte føltes mer som Valhall, Rockefeller, Sentrum Scene e.l. enn en forholdsvis liten sal i en liten østfoldby.
Med Mr Enggrav´s kombinasjon av scenekarisma og vokale ferdigheter, eminent gitarspill signert de to herrene Wiggo Sveen og Bent Jensen, og ikke minst back-up vokalen fra sangfuglene Viola Bjelland og Hanna Gretland satt over 400 Floyd-elskende publikumere i den syvende himmel glisende fra øre til øre mens Floyd-klassikere som Mother, Comfortably Numb og Another Brick In The Wall ble servert som perler på en snor.
Å oppsummere denne kvelden er imidlertid vanskelig å gjøre uten å komme med en liten innrømmelse; jeg har aldri helt skjønt meg på Pink Floyd og deres musikk! Ikke har jeg sett de live, ikke har jeg hoppa i stolen når de har blitt spillt på radioen og ikke har jeg funnet et coverband som har forandret dette – ikke før nå! Nå har jeg fått meg en ny juletradisjon og den heter “Pulse of Floyd på Blå Grotte i romjulen”! Med et lidenskapelig ensemble hvis kjærlighet til originallåtene har resultert i en upåklagelig reproduksjon kombinert med et band i storform og dyktige korister er dette et atmosfærisk show som kan konvertere tvilere og gi fansen en serieutløsning.
Fotografens Notater.
Jobber man som konsertfotograf er respekt for artisten, de andre fotografene og publikumet det som veier desidert tyngst og denne kvelden skulle bevise det til det fulle. Med scenen og den første seteraden på samme gulv var det ingen fotograv å finne mens man ved miksebordet litt lenger opp i salen fant flere filmkameraer som skulle forevige kvelden.
Aktuelt å havne på konsertopptaket som en vimsende kamerafyr som i sitt forsøk på å ta gode bilder blokkerer synet for publikumet? Neppe! Ved å koble Nikon 70-200mm f/2.8 på Nikon D700 kunne jeg utnytte trappene på hver side av salen uten å forstyrre publikumet altfor mye. Takket være bandets lysshow lå jeg for det meste på ISO4000, 1/160-320, f/2.8 og med hele showet til rådighet var det en smal sak å få de bildene man ønsket seg.
