Tittel: Shutter Island
Produksjonsår: 2010
Kinopremiere: 19.02.2010
Skuespillere: Leonardo DiCaprio, Mark Ruffalo, Ben Kingsley, Max von Sydow, Michelle Williams, Emily Mortimer, Patricia Clarkson, Jackie Earle Haley, Ted Levine, John Carroll Lynch, Alias Koteas, Christopher Denham
Regi: Martin Scorsese
Manus: Laeta Kalogridis (Manus), Dennis Lehane (Roman)
Sjanger: Thriller, Film-Noir
Når en av verdas mest bejublede regissører og en av verdas mest imponerende skuespillere slår seg sammen for å filmatisere en historie skrevet av en av verdas mest verdsatte forfattere er det lov å være skeptisk for vi har sett ved utallige anledninger at personer i filmindustrien er nærmest geniale på egenhånd mens de faller helt sammen i tospann med en annen storhet. Shutter Island derimot…
Året er 1954 og U.S Marshall Teddy Daniels befinner seg ombord på båt med kurs mot den avsidesliggende øya Shutter Island; en anstalt svøpt i mystikk og historier om de psykisk syke som får behandling der, eller får de egentlig det? Etter at en pasient har forsvunnet blir det opp til Teddy å finne ut av mysteriet, men for Teddy handler dette om langt mer enn bare en rømt pasient. Med en fortid preget av vold og død, tragiske situasjoner og alkoholmisbruk gir Teddy alt i jakten på sannheten; en jakt hvor absolutt ingenting er som det later til å være.
Shutter Island er i utgangspunktet en roman skrevet av Dennis Lehane som også skrev de to publikumsfavorittene Mystic River og Gone Baby Gone, med Shutter Island beveger mannen seg over på et fullstendig annerledes tema som er både et litterært, filmatisk og psykologisk minefelt hvor ethvert steg er nødt til å tas med den ytterste respekt.
Historien i seg selv akkurat så kompleks og tungt basert på det berømte overraskelsesmomentet at det er noe nært umulig å si noe mer om selve historien – enn handlings referatet – uten å ødelegge selve filmopplevelsen som er signert med initialene M.S.; Martin Scorsese har i en årrekke servert oss den ene mastodonten av en film etter den andre (The Departed, The Aviator, Goodfellas, The Color of Money, Raging Bull). Med Shutter Island tar mannen steget over i filmkunstens verden og legger sin trang til å male med piassavakoster til side mens det hele holdes nøkternt, troverdig og neglebitende spennende med en nærmest perfekt balanse mellom visuell og psykologisk handling. Scorsese serverer en nesten perfekt hyllest til de gamle film-noir filmene ved å la det hele fremstå som kaldt og kjedelig, nøkternt og rolig, vakkert og forjævelig, og ikke minst lydmessig skremmende mens hans effektive bruk av små – men essensielle detaljer – krever sitt av publikumet. Her skal du ikke blunke for mye.
Med Shutter Island har Scorsese fått bortimot perfekte arbeidsvilkårmed Leonardo DiCaprio (Body of Lies, Titanic) i rollen som Teddy Daniels; fra å i starten av filmen fremstå som en forholdsvis ordinær film-noir aktig figur forsterker DiCaprio dette inntrykket ytterligere etterhvert som filmen utvikler seg minutt for minutt til å bli en beint neglebitende affære hvor du aldri vet nøyaktig hvem som kan stoles på, hva som egentlig skjer eller noe som helst annet om historien mens vi også får stifte bekjentskap med en særdeles “ekkel” Ben Kingsley (Transsiberian), en relativt ustabil Michelle Williams og en skremmende dyktig Jackie Earle Haley (Watchmen, Semi-Pro).
Shutter Island er filmen som ved første øyekast kan fremstå som en forholdsvis nitidig og standardisert affære, men etter filmens første fem minutter åpenbarer det seg en verden hvor man som publikum vil sitte konstant og klø seg i huet over hva som skjer mens man like ofte vil irritere seg over at man i de fleste tilfeller tar feil med sine antakelser. Spenningsnivået og kurven er i denne filmen perfekt anlagt der Leonardo DiCaprio – nok en gang – briljerer fra start til slutt. Her snakker ikke bare om en av årets bedre filmer; liker du psykologiske thrillere er denne pensummaterial!
Leste boka i fjor sommer av Dennis LeHane og det var en skikkelig cliffhanger
hehe, har hørt flere si det. I og med at jeg aldri leser, så holdt jeg unna denne boka au. Men, hvis ordtaket “boken er bedre enn filmen” stemmer i også dette tilfellet må boka være helt spinnvilt sinnsykt bra!
gleder meg til å se denne filmen
Kanskje jeg skal lese boka også
#2 Boka ER spinnvilt sinnsykt bra. Det kan jeg love deg! Anbefaler den også til folk som ikke leser noe ellers. Den er rett og slett rå!
#3 Les i stedet for å vurdere om du skal lese boka eller ikke. Les, les, les! Og du vil ikke angre!
I promise!
hehe jeg kommer nok til å lese den. men blir nok til at jeg ser filmen først
Gjør som Ole Brumm: Ja, takk. Begge deler
Jeg bruker å lesebøkene og se filmene. Jeg foretrekker selvfølgelig å lese boka før jeg ser filmen først, men det er ikke alle filmene jeg vet at de er baserte på en bok før jeg har sett den, så jeg leser boka etterpå. Blir ikke det samme å lese boka etter filmen, men av og til er det verdt det også. Bok og film er to helt forskjellige ting. Det er morsomt å sammenligne.
mm vet, jeg leste nettopp davinci koden og engler og demoner av dan brown. har sett begge filmene, men det er så lenge siden så jeg husket ikke stort av dem, jeg så bare noen filmscener for meg en gang i blant når jeg leste boka og det er helt greit. men er litt kjedelig om man leser en bok rett etter at man har sett en film for da husker man alt og får ikke lagd sine egne bilder på en måte. og det samme om man leser en bok rett før man ser filmen for da husker man alt hva som skal skje og blir irritert over alt som blir utelatt. hehe
Fjompeline: vi har den til og med onsdag (muligens lenger men det er tvilsomt); bare å ta seg en tur på onsdag
jeg har planer på onsdag:( dere har den ikke lenger? isj det er dumt.
#7 Ja, det er ikke det samme å lese en bok rett etter filmen, for visjonene blir fullstendig utelatt. Da vet man jo hvordan karakterene ser ut osv.. og man vet litt hva som skjer. Jeg prøvde å lese Mystic River av Dennis Lehane noen dager etter at jeg så filmen, for det er en av filmene jeg ikke visste var basert på en bok. Men jeg greide bare ikke å fullføre boka for filmen var så flott i seg selv og å lese boka gjorde det vanskelig siden filmen var så perfekt. Så det endte opp med at jeg aldri leste den ferdig, dessverre. Jeg har lest Da Vinci-Koden.
Engler og demoner har jeg i bokhylla som jeg ikke her lest ennå. Så Da Vinci-Koden etter at jeg hadde lest boka, og syntes at filmen ble latterlig. Der er i hvert fall boka bedre.
#10 engler og demoner er en utrolig bra bok
les den….
jeg synes mystic river er en utrolig bra film og så jo nå nylig at det er bok der også, så den skal også leses
Mystic River er en av de beste filmene jeg har sett på lenge! Jeg har sett den mange ganger uten å gå lei. Det er en fin og menneskelig dramafilm om et vondt tema. Nok en gang er Clint Eastwood en dyktig regissør. Den mannen vet hva han gjør!
Kommer nok til å lese engler og demoner ja. Likte jo Da Vinci-koden boka godt. Den var mye bedre enn filmen
seriøst dette er en av de dåligste filmene jeg har sett å det er hvertfall ingen grøsser bare blanding av dårlig skuespill og kjedelig handling skjønte plotet med en gang han fikk halliser
#13: Jeg er fullstendig enig i at dette ikke er noen grøsser og jeg tror heller ikke at jeg har nevnt dette i omtalen min
Det at du syntes denne filmen ga oss dårlig skuespill, kjedelig handling og ikke minst et altfor åpenbart plott beviser jo bare til gangs at film er meget subjektivt
Jeg har lest boka, og boka er drit bra. så da mangler det bare å få sett filmen
Jeg syntes denne filmen var alt i alt godt over gjennomsnittet innen film, men slutten og en del av poengene var alt for logiske. Jeg kom fram til løsningen i hele historien etter ca 30 min av filmen, om ikke enda mindre..
Må innrømme at jeg føler meg litt “aleine mot røkla her”. Joda, filmens løsning var en av de jeg også skisserte for meg selv under filmens gang, men vurderte du virkelig ingen andre løsninger på historien underveies? Jeg mener at det er en av filmens store styrker og bakdeler; på den ene siden gir den publikummet nok å fråtse i slik at de selv kan gjøre seg opp en mening, men når det viser seg at en av deres teorier faktisk stemmer så er det mange som mener på at filmen var altfor forutsigbar…
#17 hmm… Jeg skal gi deg et poeng i at det er ofte slik man fungere. Jeg sitter mange ganger i etterkant og nesten dømmer en film nedenom og hjem om jeg har funnet poengene før den ville det.
Men jeg syntes denne filmen var god, skuespillerne gjorde en glimrende jobb, mye av historien og bakgrunnshistorien var ekstra godt gjennomført og alt i alt var filmen sterk. Men jeg mener fremdeles at slutten burde vært enda mer diffuse igjennom filmen.
Gleder meg til å se filmen for da får jeg se hva jeg syns om den. men nå vet jeg jo hvordan den er siden jeg har lest boka da.
Boka var ikke så forutsigbar..
Elsker når enkle detaljer virkelig gjør filmene bedre. Ja, slutten i denne filmen ble etterhvert innlysende, men så klarer de å redde hele greia inn med den siste setningen til DiCaprio. Det er sånne øyeblikk og små detaljer som virkelig gjør filmer bra. Man trur man vet alt, og så river filmfolket ned alt sammen og du blir sittende igjen og banner smått for deg selv. De klarte å ta rotta på deg alikevel!