Tittel: The Double
Produksjonsår: 2011.
Skuespillere: Richard Gere, Topher Grace, Martin Sheen, Tamer Hassan, Stephen Moyer, Chris Marqette, Odytte Annable, Stana Katic, Yuri Sardarov, Ivan Fedorov, Ed Kelly, Jeffrey Pierce, Lawrence Gilliard Jr, Mike Kraft, Andy Manning.
Manus: Michael Brandt, Derek Haas.
Sjanger: Thriller.
En trailers viktigste oppgave er å skape forventinger til filmen men traileren for The Double latet til å være en oppvisning i alt man ikke bør by på i en trailer. Ikke bare viste den oss en tilsynelatende pensjonert Richard Gere, men den viste oss også hvem som var skurken og en god del vesentlig deler av plottet. Vedkommende som klippet sammen traileren bør imidlertid få ei flaske med svindyr cognac for The Double er slettes ikke det du forventer deg.
En eldre og pensjonert CIA-agent blir trukket ut av pensjonisttilværelsen når den senator blir drept og alt tyder på at gjerningsmannen er den legendariske Cassius; en russisk leiemorder Paul Shepherdson aldri fikk tak i. Sammen med den ferske FBI-agenten Ben Geary må han sloss i mot et intrikat system av dobbeltagenter og lysskye hemmeligheter for å komme frem til sannheten. Men for den unge Ben Geary skal dette oppdraget vise seg å å lede opp mot så mye mer enn en enkelt leiemorder med russisk bakgrunn.
En gylden trend i Hollywood er å ta tak i fortidens hendelser for å lage god underholdning og for en del år tilbake var den kalde krigen et yndet objekt. Russiske leiemordere, dobbeltagenter og korrupte statsansatte preget flertallet av de store actionfilmene som kom på markedet. Om det var drømmen om å hedre eller overgå disse som motiverte folket bak The Double vites ei, men det er nesten overraskende å se hvor lite original denne actionfilmen faktisk er. Traileren avslører akkurat det du er ment å tro og dermed bærer det ut i en klassisk hvem-lurer-hvem-historie om dobbeltagenter, leiemordere og menn i mørke dresser som har en like mørk samvittighet. Ispedd en passelig dose moral og kjærlighet så er The Double merkverdig lite original men allikevel passelig spennende.
Mye takket være nettopp Richard Gere og Topher Grace i de to ledene rollene får The Double et fint driv over seg spekket til randen med nostalgi. Gere som en gang var en av de virkelig store gir her fansen akkurat det de vil ha; en lurvete men sjarmerende oldis med skjulte talenter og evnen til å overspille der det trengs. Grace på sin side gjør ikke så mye ut av seg i rollen som Ben Geary, men i scenene sammen med Gere bidrar han sterkt til å skape denne dynamikken som driver filmen fremmover og får oss til å lure på hva i huleste som egentlig foregår.
Akkurat det er også den eneste årsaken til at filmen som i utgangspunktet balanserer på en line ikke tipper over på feil side for hvor regissør Michael Brandt – hvis mereritter inkluderer manus til knallfilmen 3:10 To Yuma - har hatt hodet sitt under The Double aner jeg ikke, men det kan umulig ha vært i produksjonen. Filmen bugner over av dårlig konstruerte scener, logiske brister i hopetall og actionscener akkurat heftig nok til å imponere en 3åring. Ikke er det spektakulært, ikke er det spennende, og ikke er det nyskapende for fem flate øre.
The Double lever faktisk pop til tittelen sin; på den ene siden er den en tafatt action-wannabe-film mens den på den andre siden er en oppvisning i hva gode skuespillere kan gjøre med et svakt manus. Ringreven Richard Gere byr på en nostalgisk oppvisning i gamle kunster og ferskingen Topher Grace gjør jobben sin. Men deres prestasjoner makter aldri å dra filmen mer enn akkurat ett steg over middels og The Double blir således intet mer enn en filmatisk restemiddag etter en forsvunnen tidsepoke innenfor amerikansk film.
