The Town

Tittel: The Town.
Produksjonsår: 2010.
Skuespillere: Ben Affleck, Jeremy Renner, Blake Lively, Rebecca Hall, Jon Hamm, Slaine, Owen Burke, Titus Welliver, Pete Postlethwaite, Chris Cooper, Dennis McLaughlin, Corena Chase, Brian Scannell
Regi: Ben Affleck
Manus: Ben Affleck, Peter Craig
Sjanger: Action, Drama, Thriller

Etter å ha opparbeidet seg et rykte som en av Hollywood’s sjarmører ble Affleck en fyr vi så i mye rart og mannen ble ikke spådd noen lysende karriere blant forståsegpåerne, men med Gone Baby Gone traff han da også gull; som en følelsesmessig knytteneve med slagkraften til en hydrogenbombe var det så å si ingen som sto igjen uberørt etter et møte med den filmen. Kritikerne på sin side rottet seg sammen og skreik aldri så høyt om et sjeldent lykketreff og med troen på egne snåsa-evner spådde de fleste Affleck en fremtid som “han som lyktes en gang”. Det skulle derfor ha vært relativt interessant å ha møtt flere av disse betalte spåkonene for med The Town beviser mannen at Gone Baby Gone var alt annet enn et sjeldent lykketreff.

Ingen byer har fostret flere ranere enn Boston sett i forhold til innbyggertall; denne loslitte arbeiderklassebyen har med sine mange “glemte” nabolag blitt en stor produsent av personer hvis respekt for samfunnets lover er minimal og for øyeblikket høster inget ranslag større suksess enn Doug sitt. Presist, hardt og brutalt uten å skade noen tar de for seg den ene pengetransporten og banken etter den andre, men når Doug innleder et forhold med et et uvitende vitne samtidig som FBI får snurten av de må Doug og gjengen gå ansikt til ansikt med en situasjon som truer med å ødelegge absolutt alt de kjenner og Boston som by vil bli en slagmark uten like.

Affleck viste sin sanne styrke med Gone Baby Gone og denne nesten ufeilbarlige forståelsen for det realistiske og troverdige arbeiderklassesamfunnet videreføres elegant til nettopp The Town. Ved å følge fire kompiser som ikke har klart å kare seg opp av slummen og deres foreldres synder tar Affleck oss med inn i et beinhardt miljø blottet for håp og glede mens Affleck som filmskaper bruker hele lerretet for å fortelle historien. Her finnes det ingen snarveier, ei heller får man servert noe som helst som føles unaturlig. Ved å følge disse ulykksalige personene på et dypt personlig nivå opparbeides en slags forståelse for deres handlinger samtidig som man blir sugd med inn i historiens dystre gang – og det uten at man blir tvunget til å velge side, selv om det er klin umulig å unngå nettopp dette.

Og det er nettopp denne skremmende dystre realiteten som også gjennomsyrer Affleck som regissør; en ting er å sette handlingen til et belastet miljø, noe helt annet er å få frem essensen av dette. Med et nøysomt øye for detaljer og fargespill kombinert med en medfødt evne for å velge riktige kameravinkler til enhver tid skaper Affleck et enormt trøkk med sin visuelle stil som virkelig kommer til sin rett når det står ran på menyen og det gjør det til gangs ved flere anledninger. Men fremfor å la disse actionfylte sekvensene overskygge helheten flettes de elegant inn i resten av filmen. Dog er det ikke til å komme unna at dette er noe av det absolutt lekreste som er servert siden den legendariske Heat og den uforglemmelige Point Break! Om det har vært av beundring eller ærefrykt vites ei, men Affleck serverer her scener så tettpakkede, så intense og så ekstremt realistiske at han overraskende nok går selveste Michael Mann (Heat) rett i næringen.

Det største problemet med slike filmer er at man kan dele inn anmelderne og deres skriblerier i tre grupper; De som hater filmen og skriver et halvt avsnitt, de som har sett den med litt for mye promille og nøyer seg med to avsnitt, og de som falt pladask og nærmest kjeder leseren med sine beskrivelser; jeg plasserer meg herved elegant i gruppe nr 3! For selv om det visuelle er dritlekkert og bikkjetøft så er dette fortsatt en dramatisk historie satt til et vanskelig miljø – en situasjon som krever sitt av skuespillerne – og de leverer over all forventning. Fra å være en slags pikenes jens i starten av sin karriere har Affleck seilt opp som en habil klippe hvis tyngde først kommer til sin rett når rollen er av den tunge sorten; som den innerst inne håpfulle men kriminelle Doug tilfører Affleck nok tyngde og intensitet til at rollens også “mykere” sider kommer til sin fulle rett. Uten å gå inn på hver enkelt skal det også sies at Affleck møter sin likemann i stjerneskuddet Jeremy Renner (The Assassination of Jesse James) som den voldelige, lettere psykotiske og fullstendig “gi-faen-typen” James Couglin. Sammen med bl.a. Blake Lively (Gossip Girl) i sitt ess og bl.a. Pete Postlethwaite skapes det en kjemisk eksplosjon som slår gnister i litt over to timer.

Har du noen gang prøvd å skrive en filmomtale selv for så å bli sittende og fundere over det du nettopp har skriblet ned? Kan filmen virkelig være så bra som gis inntrykk av? Hva med de dårligere anmeldelsene på nettet, kan jeg være helt på bærtur? Heldigvis har ikke det vært et problem med denne omtalen for The Town er nettopp så forbasket bra som omtalen forhåpentligvis gir inntrykk av! Som denne møkkete og dystre fortellingen satt til Boston City, krydret med fantastiske actionscener og et uhyre velspilt plott seiler The Town opp som en av årets beste filmer og ikke minst som en verdig etappevinner etter Heat og Point Break.