Tittel: Warrior
Produksjonsår: 2011.
Skuespillere: Joel Edgerton, Tom Hardy, Nick Nolte, Jennifer Morrison, Frank Grillo, Kevin Dunn, Maximiliano Hernandez, Bryan Callen, Sam Sheridan, Fernando Chien, Jacke McLaughlin, Vanessa Martinez, Denzel Whitaker, Carlos Miranda, Nick Lehane, Laura Kenley Chinn, Capri Thomas, Noah Emmerich, Dan Caldwell, Timothy Katz, Kurt Angle Erik Apple, Nathan Marquardt, Roan Carneiro, Daniel Stevens, Panuvat Anthony Nanakornpanom, Hans Marrero, Yves Edwards, Amir Perets.
Regi: Gavin O’Connor.
Manus: Gavin O’Connor, Anthony Tambakis, Cliff Dorfman.
Sjanger: Drama, Action.
Året var 1976 og en filmverden satt og måpte etter den fantastiske oppvisningen Rocky 1 var. Som sub-sjangerens ”taperens vei mot toppen” ubestridte konge skulle det gå ytterligere 3 år før The Champ sendte unge så vel som gamle ut i nok en emosjonell reise av de sjeldne. Men så var det stopp. Det skulle faktisk gå hele 25 år før det atter en gang kom en film satt til boksemiljøet som beveget oss (Million Dollar Baby). Så hva er poenget med denne historietimen? Selv om disse underdog-filmene har skrevet seg inn i filmhistorien var det først i 2011 vi skulle få en film redefinerte hele underdog-begrepet på langt mer enn en arena.
En ensom og alkoholisert sønn vender sterkt preget hjem fra krigen bare for å møte en realitet han ei lenger kan identifisere seg med. Med en tidligere alkoholisert far han har kuttet alle bånd med og en bror han ikke tåler synet av trer han inn i ringen. En ring hvis MMA-turnering bestående av de 16 beste slosskjempene i verdenen som vil ta han med på en reise hvor de fysiske motstanderne blir satt i skyggen av de psykiske. En verden han har vendt ryggen, men også en verden som vil ta han til et klimaks han ikke i sin mest brutale fantasi kunne ha forestilt seg.
Noen ganger det vanskelig å fatte hva man har vært vitne til og Warrior er dett av disse ytterst sjeldne tilfellene. Med Warrior tar regissør og manusforfatter Gavin O’Connor (Pride and Glory) oss med inn i en verden de fleste av oss på forhånd vil avfeie som nok en forutsigbar tåreperse men O’Connor og hans skuespillere bruker ikke mer enn 20 sekunder på å feie all tvil og publikumet av banen for det blodige alvoret gjennomsyrer ethvert aspekt av filmen. Fra den slagkraftige åpningsscenen bærer det ut på en perfekt balansert reise mellom drama og action visualisert av en regissør med steinkontroll på hva han driver med.
Med et sjeldent sterkt fokus på detaljer tegnes den ene dystre scenen etter den andre opp med en underliggende industriell arbeiderklassetone presentert med harde og livløse farger satt i kontrast til de mer håpfulle scenen som allikevel bærer ett preg av finansiell og emosjonell sanntidsdesperasjon. Ved å sette historien til en familie bestående av 2 sønner og 1 far hvor alle har hatt sitt å stri med makter Warrior også å belyse flere aktuelle samfunnsproblemer som for eksempel hva krigen gjør med våre soldater, hvordan den økonomiske uroen påvirker en ellers lykkelig familie og ikke minst hvordan en persons feilskjær kan resultere i konsekvenser nesten umulig å tilgi.
For å understreke og forsterke blodalvoret er Warrior satt til det brutale MMA-miljøet . I motsetning til nesten alle andre MMA-filmer – som nå kan trekkes tilbake fra markedet – er Warrior rent actionmessig noe av det mest imponerende undertegnede noen gang har sett. Og det er like mye takket være tre skuespillere som her gjør sine livs roller! Joel Edgerton (Smokin’ Aces, Kinky Boots) er intet mindre enn strålende i rollen som Brendan Conlon; broren som har kuttet kontakten med sin far for å forfølge drømmen om en lykkelig familietilværelse. Edgerton/Brendan makter å gjøre denne godhjertede, hardtslående og desperate karakteren troverdig nok til at det aldri blir klissete eller kleint. Hans far spilles av en sjeldent god Nick Nolte hvis innlevelse i denne pregete og tidligere alkoholiserte rollen byr på et følelsesregister av de sjeldne. Dette ER en gammal gubbe som har driti fullstendig på draget i forhold til sin egen familie og som nå må ta konsekvensene av det.
Allikevel er det Tom Hardy (Inception) som bokstavelig talt ikke bare stjeler showet men også som syr filmen sammen på en upåklagelig måte. I rollen som Tommy Conlan byr han på så mye innestengt aggresjon og intensitet kombinert med hat, avsky og psykiske problemer at undertegnede ved mer enn en anledning ble sittende å måpe med en tåre i øyekroken. Sammen med Nolte og Edgerton skapes det filmmagi i ordets rette forstand og sammen presenterer de en historie så sterk og troverdig at det tidvis gjør vondt i hjertet.
Hvor hjertet preges av de verbale scenene er det kroppen som lider når filmens actionscener pensles utover lerretet med en brutal eleganse som får tankene ti å vandre tilbake til de mest intense øyeblikkene i Rocky. O’Connor viker aldri fra sitt realistiske utgangspunkt og med Edgerton/Hardy i topptrent form blir vi tatt med inn i ringen hvor korte men effektive klipp avløser større panoreringer som til gangs viser oss hvor brutal denne sjangeren faktisk er. Uten et snev av urealistiske moves og flashy tilbehører har vold sjeldent gjort større inntrykk på seeren. Her kan faktisk alt skje og takket være filmens upåklagelig oppbygning er det vanskelig å vite sikkert hvordan det vil gå helt til slutt.
Med alt annet enn jevne mellomrom kommer det filmer som beveger, imponerer og feier alle andre av banen. Enda sjeldnere kommer det filmer som blåser selv disse av banen. Warrior er med sin perfekte blanding mellom menneskelig drama, actionfylt slossing, nydelig regi, et soundtrack verdt en flaske bedre Cognac og skuespillere som gjør sine livs prestasjoner en film så sterk, engasjerende og sjelden at den i undertegnedes øyne plasserer seg helt i toppsjiktet. Dette er emosjonell og slagkraftig filmpoesi i særklasse!
