Whöle Lötta Nöize @ Smia Pub 2012


Whöle Lötta Nöize (facebook)
Sted
: Smia Pub, Trøgstad
Dato
: 14 januar 2012
Antall besøkende:
ca 30
Kamerahus
: Nikon D700
Objektiv
: Nikon 24-70mm F2.8 G AF-S ED, Nikon 70-200mm F2.8 G AF-S VRII ED

Jeg elsker såkalte cover-band! Ikke bare gir de publikumet muligheten til å høre sine favorittlåter live uten å måtte betale tusenvis for å høre bandet bak originalen, men de fleste band spiller fordi de elsker det og ikke for å bli rike. Dette resulterer som regel i høyenergiske utladninger på scenen og tilsvarende øre-til-øre-glis fra publikumet. Når bandet akkurat har ansatt en ny vokalist som har slitt med halsbetennelse, spiller på en liten pub på landsbygda og attpåtil spiller utelukkende rocke-klassikere signert de virkelig store bandene var det lov å lure; enten hadde de baller på størrelse med en middels stor meteor eller så ville dette bli tidenes musikkatastrofe rett etter “Rosa Helikopter”.

Som et forholdsvis ukjent coverband lot gutta vente på seg og det er ikke til å legge skjul på at manges tålmodighet begynte å skrante litt i takt med klokketikk og det økende antallet tomme ølflasker. Selv var jeg langt mer nervøs for selve innsatsviljen for med en forholdsvis liten scene til rådighet og relativt få besøkende kan det å holde motivasjonen fort bli en utfordring. Når Whöle Lotta Nöize inntok scenen trengte de ikke mer enn 10 sekunder før utålmodige tilhørere så måpende på hverandre, halvfulle flasker ble stående på bordet, folk tok opp foto- og film- kameraer, og allsangen var et faktum.

Med Lars-Petter Landmark på vokal og Torgeir Skjølingstad på gitar i front på den lille scenen ble vi tatt med på en nostalgisk og nesten magisk reise inn en udødelig verden hvor legender som Metallica, AC/DC, Iron Maiden, Bon Jovi, Twisted Sister, Guns´n Roses og Kiss alltid har regjert. Den lille scenen ga dessverre ikke gitarist Jan Ingar Kida, bassist Steven Outwhaite og trommis Roger Brustol mye plass til å bevege på seg på men med Lars-Petter i front skortet det aldri på energi. De briljerte med You Shook Me All Night Long, de fikk alkoholen til å flyte med Whiskey In The Jar, We´re Not Gonna Take It forvandlet lille Smia til “Det store korslaget”, Slash-riffet under Sweet Child O´Mine satt som et skudd og slik kan man fortsette. Riktignok merket man under ett par låter mot slutten av kvelden at bandet ikke var helt samstemte og at unge Hr Landmark var litt redusert rent stemmemessig etter halsbetennelsen men det hadde absolutt ingenting å si.

For med en superb fremføring av 98% av låtene, et band i storform og en rockestjerne av en vokalist med mer energi enn Energizerkaninen var det Whole Lotta Fun! Å gyve lys på så mange klassiske rockeperler krever som nevnt i innledningen en del av bandet og med tanke på halsproblemer og ferskheten på bandet så tviler jeg faktisk ikke på de har nettopp meteor-baller mellom beina. Dette var rett og slett en beinhard og bikkjetøff aften servert av et band med et fantastisk potensial. Når LPL´s stemme er tilbake for fullt og bandet får ryddet opp i de spilletekniske småfeilene så bør disse gutta bli et populært innslag på fremtidens sommerfestivaler!!

Fotografens Notater

Scenens begrensede størrelse la et naturlig bånd på artistenes bevegelsesmuligheter og ironisk sett kompenserte dette i stor grad for at lyssettingen var mildt sagt vanskelig. Med 3 gule lamper på den ene siden av scenen var det en ekstremt skjev lysfordeling mellom bandmedlemmene og spesielt Lars-Petter Landmark ble en utfordring der han i en energisk ekstase rocket scenen og bevegde seg inn og ut av denne begrensede lyssonen i et høyt tempo.

Sammen med Nikon D700 og de to objektivene Nikon 24-70mm f/2.8 og Nikon 70-200mm f/2.8 endte jeg opp med innstillinger i området ISO4000, 1/320sek, f/2.8 og ISO6400, 1/80-160sek,f/2.8. Og det er faktisk ikke gæli med tanke på nettopp lyset og lokalets layout for når flere personer skal spille på en liten scene med begrenset lys tar nemlig følgende scenario sted: hvert bandmedlem får en spesifikk lysmengde og krever derfor en spesiell setting på kameraet. Med 5 medlemmer i bandet fungerte disse innstillingene ypperlig!